Sjonglerer med fakta!

Angell bruker gjennomgående Nortura som eksempel for å underbygge sin påstand om at vi som leverandør av egg,- og kjøttprodukter har forsyningsministerens hånd foldet beskyttende over oss. Det ene eksemplet han trekker fram, er Konkurransetilsynets godkjenning av slaktesamarbeidet mellom Spis Grilstad og Nortura i Trøndelag. For å gjøre dette enkelt og sammenlignbart viser jeg til en annen bransje som også er opptatt å holde kostnadene nede for at forbrukeren på fritt grunnlag skal kunne velge - nemlig aviser. Enhver redaksjon konkurrerer om så vel gode penner og nyhetssaker i kampen om lesernes gunst. Men avisene trykkes gjerne på samme trykkeri - for å få volumfordeler og dermed lavere trykkekostnader. Enkelte aviser i skarp konkurranse samarbeider sågar om distribusjon, slik at avisene kjøres i de samme bilene og puttes i leserens postkasse av det samme avisbudet. Dette hindrer ikke at avisene konkurrerer. Avisen med best innhold vinner forbrukeren i kjøpsøyeblikket. Hvor avisen er trykket - ja det innvirker ikke på sluttproduktet .
Samme prinsippet har vi valgt på slaktesiden. Det er slutt på tiden da hver avis hadde eget trykkeri, og det ikke lenger butikk å ha slakteri i hver eneste bygd. Vi konkurrerer hardere enn noen gang tidligere om å få råvaren fra bøndene, selv om vi samarbeider om selve slakteprosessen ved å ha et stort volum og en effektiv industri. Deretter konkurrerer vi fullt ut gjennom våre varemerker ute i butikk. Klart dette gagner forbrukeren gjennom større mangfold og lavere pris.
Fusjonen mellom Prior og Gilde trekkes også fram som et eksempel på at landbruket er vernet fra konkurranse. Jeg skal gi Angell rett i at hvis han bare ser på selve slaktevolumet - ja så er Nortura definert som en dominerende aktør i Norge. Realiteten er også at Nortura selger 30% av slaktet til konkurrenter på industrimarkedet, og at kjøttbransjen lever under konkurransereglene hver eneste dag ute i butikken. Det har sikkert Angell sett når han er ute og handler. Det hører også med at en forbruker som skal ha seg en kyllingmiddag, ikke ønsker seg biff i stedet. På samme måte som når forbrukeren vil ha syltetøy på maten så kjøper hun det og ikke sjokoladepålegg. Dermed er vilkårene for en fusjon oppfylt fordi vi ikke konkurrerer på samme markeder selv om forbrukeren både blir mett og fornøyd enten man velger kylling, biff, syltetøy eller sjokoladepålegg. Det er konkurranseloven i et nøtteskall.
Angrep er det beste forsvar heter det. Angell angriper leverandørleddet for å få fokuset bort fra detaljistleddet - det må han gjerne fortsette med - men uten å sjonglere med fakta!

Nina Sundqvist

Konserndirektør,

Informasjon og samfunnskontakt

Nortura