Perspektivløst fra Konkurransetilsynet

Det er Konkurransetilsynets konklusjon i rapporten, Konkurransen i Norge, som ble lagt frem i forrige uke. Tilsynet slår fast at konkurransen er adekvat og at man ikke har til hensikt å foreta seg noe som helst, bortsett fra å følge bransjen tett.
Vi tror tilsynet kan ha rett i sine konklusjoner, men rapporten som omhandler dagligvarebransjen en oppramsing av kjente selvfølgeligheter. Mangelen på teoretiske og internasjonale perspektiver er slående.
Bare et eksempel: I Storbritannia er konkurransetilsynet høyst opptatt av om kjedenes størrelse kan føre til maktmisbruk overfor leverandørene: Altså at frykten for delisting skal føre til at (særlig mindre) leverandører går med på hva som helst for ikke å miste omsetning. Det britiske markedet er langt mindre konsentrert enn det norske. Derfor er det oppsiktsvekkende at denne faren for maktmisbruk overhodet ikke er berørt av det norske Konkurransetilsynet. Følger de ikke med i den internasjonale debatten?
Det er ingen ny observasjon at landbrukspolitikken i Norge fører til mindre konkurranse i flere delmarkeder. Det er en konsekvens av politiske valg. Samtidig er det klart at landbrukspolitikken ikke bare beskytter norske leverandører, den beskytter også norske kjeder like effektivt. En av grunnene til at Lidl valgte å gi opp i Norge var naturligvis det faktum at Norge står utenfor EU. Kjempen fra Tyskland kunne dermed ikke utnytte sine kjempemuskler på innkjøpssiden når den skulle konkurrere om norske mager, share of stomach, som konsernsjef Dag J. Opedal i Orkla kaller det.
Det tok litt tid før norske dagligvarekjeder skjønte dette. Konsernsjef Sverre Leiro i NorgesGruppen var den som måtte gjøre enkelte av handelens lobbyorganisasjoner oppmerksom på dette faktum for noen år tilbake. Det satte også en effektiv stopper for ropet fra mange hold i handelen om nødvendigheten av medlemskap i EU.
NorgesGruppen, Coop og Rema tjener svært gode penger i det norske markedet, med marginer som ligger langt over det internasjonale gjennomsnitt for dagligvarekjeder. Det kan være et tegn på at konkurransen er mindre enn man kunne ønske, sett med Konkurransetilsynets briller. På den annen side er det et faktum at ICA taper betydelige beløp. Bare siste år er baksmellen på over NOK 400 millioner på det norske markedet. Det viser med all tydelighet at ingen kan komme på det norske markedet og plukke gullpenger på gaten. Du må velge riktig strategi og være operasjonelt effektiv.
Så lenge Norge er utenfor EU er både norsk landbruk og norske kjeder i betydelig utstrekning beskyttet mot utenlandsk konkurranse. Beskyttelsen av norsk landbruk er et politisk valg, beskyttelsen av norske kjeder er en utilsiktet konsekvens.
De største enkeltvinnerne av det norske utenforskapet er eierne i NorgesGruppen, Reitangruppen og Coop, i den rekkefølgen. Det er dem vel unt. De har sett mulighetene, grepet sjansen og utvilsomt vært habile.