Er finansiert av Yara

Av Odd Gunnar Nordengen


Økoforskning

Opptrer ryddig Blander ikke kortene
- Dette er for meg helt uproblematisk. Yara oppfører seg meget profesjonelt og har ikke på noe tidspunkt blandet seg inn eller gitt andre føringer. De har støttet oss med 250.000 kroner. Det er en tredel av prosjektkostnadene. Det resterende beløpet er dekket av Bioforsk.
Det sier Audun Korsæth, forsker ved Bioforsk og ansvarlig for et nylig offentliggjort prosjekt som viser at deler av det økologiske landbruket ikke er bedre enn tradisjonelt drift.
- Hadde det - akkurat i denne saken - vært mer behagelig uten midler fra Yara?
- Jeg er ikke farget at den økonomiske støtten. Men på den andre siden, så hadde jeg sluppet denne typen spørsmål, hvis Yara ikke hadde vært inne i bildet.


Storm
Da ukebrevet Mandag Morgen offentliggjorde forsøksresultater som viser at uslippet av miljøskadelig nitrat, faktisk er større fra en åkerlapp basert på naturlig gjødsling enn ved bruk av kunstgjødsel, så utløste det en storm av reaksjoner. Ulike organisasjoner i det økologiske miljøet reagerte med sinne og landbruksminister Lars Peder Brekk mente Bioforsk drev unyansert forskning.
- Noen av de mange og til dels høylydte kommentarene, var dessverre tatt ut av sin sammenheng. Og forskningsarbeidet jeg driver, ble tillagt langt flere forhold enn hva jeg faktisk arbeider med - og ikke minst uttalt meg om. For eksempel har jeg ikke sagt noe verken om dyrevelferd eller helse, to felt som enkelte organisasjoner aktivt har trukket inn i debatten. Jeg har kun påpekt at det er elementer innenfor økologisk landbruk som ikke er miljømessig bra og hvor det åpenbart er rom for forbedringer.



Finansieringen
Forsker Audun Korsæth har også registret at det i enkelte miljøer blir reagert negativt på at Yara, som er Norsk Hydros tidligere gjødseldivisjon, er med på å finansiere det arbeidet som skjer ved Apelsvoll forsøksgård utenfor Gjøvik. - Dette er et prosjekt som har pågått i 20 år og Yara har vært med hele veien. De har en aktiv holdning til ulike typer forskningsarbeider, men jeg opplever et klart skille mellom økonomisk støtte og deltakelse. De vet klart hvor grensene går og blander seg ikke inn i arbeidet.



Bruker resultatene
De som mener at rolleblandingen er uheldig, trekker blant annet fram at Yara aktivt bruker de forskningsresultatene som best passer konsernet i de ulike sakene som står på dagsorden. For eksempel brukes de funn Audun Korsæth har gjort i forhold til avrenning av skadelige nitrater, for alt hva de er verdt i en høringsuttalelse om den nye Handlingsplanen for økologisk produksjon og forbruk. I et brev til Statens Landbruksforvaltning skriver de at resultatene fra Apelsvoll "bør tillegges stor betydning når vi søker kunnskap om hvilke dyrkingssystemer som er mest miljøvennlige under norske forhold." De er også svært opptatt av betydningen av det de kaller "moderne kompetanse", hvilket selvsagt innebærer bruk av kunstgjødsel.
Yara har så langt ikke svart Dagligvarehandelens skriftlige henvendelse om å kommentere kritikken.






- Burde opplyst
- Avisen gikk alt for langt, sier forsker Audun Korsæth. - De trakk konklusjoner som det overhodet ikke er dekning for i det jeg har uttalt meg om. Derfor ble dette en sak med storm på helt feil grunnlag.
Kersti Mathiasen, markedssjef i Oikos, fellesorganisasjonen for økologisk produksjon og forbruk, mener det er bekymringsfullt at Aftenposten ikke fortalte hvem som har vært med å finansiere undersøkelsen. - Det gjelder ikke minst på grunnlag av de svært drastiske slutningene som avisen trakk, sier Mathiasen. - Yaras rolle er grei nok, men det bør være åpenhet om den.