Aldri tom for energi

Av Christian Dietrichson

- Et øyeblikk. Jeg har bare noe å ordne.
Det har vært ledermøte i Coop Øst. Tom er ikke helt klar når Dagligvarehandelen kommer på besøk. Coop Øst-sjefen når resepsjonen smidig som en røyskatt for å utføre sitt ærend. Man merker raskt man har å gjøre med en som er vant til å styre.


Duracell-kaninen

I slutten av januar delte landets største samvirkelag ut 42 millioner i kjøpsutbytte og rabatter til medlemmene. Det er rekord og skjer i et samvirkelag som hadde et katastrofalt underskudd på vel 300 millioner i 2007.
- Svir det å dele ut et slikt rekordbeløp når samvirkelaget har vært et tapssluk i lang tid?
- Tvert i mot. Jeg skulle gjerne ha utbetalt mer. Det unike ved Coop er at vi er medlemseiet og skal dele verdiskapningen med medlemmene.
Noe av gleden ligger selvsagt i å vite at jo større kjøpsutbyttet er, desto mer har medlemmene handlet i samvirkelagets 73 butikker. Lykkes Tom med snuoperasjonen, kan det bli pokker så frydefullt.
Å snu en skute med omsetning på fire milliarder på vei mot stupet er uansett ikke noe for pusekatter.
- Man må være både tålmodig og utålmodig. Et paradoks. Utålmodigheten gjelder fremdriften. Man kan aldri være helt fornøyd med status quo. Samtidig krever tiden det tar tålmodighet. Å undervurdere tidsaspektet er den største feilen man gjør i slike prosesser. Det er lett å velge kortsiktige løsninger som er uheldige på lengre sikt.
Kunsten innebærer å sette seg delmål og atter nye delmål. Helt i mål er man aldri. Det ser ut til å passe samvirkelagsbestyreren som tilsynelatende aldri går tom for energi. I Coop Øst kalles han allerede Duracell-kaninen. Det er dyret som bare går og går. Kaninen er klar over at det går fort svingene.
- Jeg mener jeg er flink til å engasjere og motivere og lagorientert. Dette er et lagarbeid. Hos oss har vi ingen enkeltstjerner.


Liker grunnverdiene

Tom har hatt lederjobber i en årrekke og vært innom et mangfold av bransjer fra han begynte som innkjøpsassistent hos Ing. F. Selmer i 1980. Før han inntok sjefsstolen i Coop Øst i januar ifjor, var han konsernsjef i Bok og Kontorkjedene Norge. De er nå helt i NorgesGruppens hule hånd.
- Jobben i Coop Øst er ikke bare en snuoperasjon. Den handler også om lederrollen og mulighetene som ligger i organisasjonen. Jeg har dessuten sans for grunnverdiene i Coop.
- Det ble ikke litt for varmt i stolen da NorgesGruppen overtok BKN?
- Jeg hadde vært gjennom en reise på fem år i BKN da NorgesGruppen overtok. Vi fikk rettet opp selskapets svake økonomi og skapte en veldrevet medlemskjede. Det er en tid for alt.


Konkurransemann

BI på kveldstid og mye tilleggsutdannelse har gitt Tom teoretisk ballast. Arbeidslivet har utvilsomt bidratt til sansen for å lede.
- Jeg liker mennesker, ansvar og å kommunisere. I tillegg har jeg et konkurranseinstinkt.
Skal man lede, trenger man et slikt, mener snugeneralen, som har vært aktiv både i skihopping og fotball. Tross konkurranseinstinktet ble han ikke den som overtok etter Wirkola, men strakk seg ikke desto mindre til 105 meter. Det gjør ingen pyse. Da han gav seg med hoppingen i 1978, hadde han samlet flust med premier fra plasseringer midt på treet i Oslo-regionen.
- Det ble fra femte til tjuende plass, presiserer han etter å ha blitt pest om temaet. Det saftige sportsuret på håndleddet er neppe en premie etter innsats på hoppkanten.
Lærkulen var hobby betydelig lenger enn hoppskiene. Frem til seniornivå utfoldet sportsmannen seg på Vålerenga, høyst trolig som en alltid jagende spiss. Da studiet også krevde energi, ble det bydelsklubben Sandaker, noen divisjoner ned.
- Vålerenga er uansett klubben i mitt liv. Det har med røttene å gjøre.
Kanskje ville hjertet banket nesten like mye for et eget Coop Øst-lag. Tom ville neppe følt seg ukomfortabel med rollen som forreste angriper, den som alltid går direkte mot målet.


Pusting og pesing

Konkurranseinstinktet skyldes sikkert både arv og miljø. Har miljøfaktoren noe å si, må den har rådet på Bogerud. Her, langs en av Oslos østlige T-banelinjer, vokste Tom opp. Kan det ha vært konkurransen med gutta fra Bøler på oversiden av T-banen som vekket sansen for å vinne? Bogerud lå jo på nedsiden så her måtte gutta hevde seg fra et lavere utgangspunkt.
- Jeg liker å vinne, ikke å tape. Kanskje er det bedre å si at jeg liker å lykkes, korrigerer konkurransemannen seg til.
Trening nesten daglig har blitt en livsstil. Den utøves gjerne i joggesko eller langrennsstøvler. Med mye pusting og pesing langs vei og sti orker man også hardt pes i arbeidslivet, er Toms erfaring.
- Jeg trener ikke på helsestudio. Til styrketrening bruker jeg min egen kroppsvekt.
Den ser det ut som om han har relativt god kontroll over. Den som er lettbygget, kan kjøre flere repetisjoner enn den som har mange kilo å dra på. Gad vite hvor mange armbøyninger han fikser for tiden eller kroppshevninger i bom for den saks skyld.


Må kjenne prosessene

For en som liker fart i svingene, skulle Coop med sine demokratiske prosesser bli et tregt dyr. Men nei, det synes ikke Tom. Både i BKN og Bohus der han har ledet grossistdelen av møbelkjeden, var det mye politikk. Begge selskaper er medlemseiet og krever en smule reising rundt om i landet for å folk til å gå i takt.
- Man må motivere for å få til forandringer. Det tar noe tid, men har samtidig den fordel at det forankrer prosessene.
Er man klar over beslutningsprosessene i Coop, går det bra. Her skal ting gjøres ordentlig. Det skorter likevel ikke på forandringsevnen, bedyrer omstillingsbossen. Forbrukersamvirket er innovativt og var for eksempel tidlig ute med å satse på økologisk mat. Når det gjelder kjedeutvikling, har man da heller ikke ligget på latsiden.
- Det går heller ikke alltid så kjapt selv om det bare er én som bestemmer.


En stayer

Man må forstå fortiden for agere riktig i nåtiden. Tom vil likevel ikke spekulere i årsakene til miseren i Coop Øst, men se fremover.
- Det blir som med bilspeilet. Ser du for mye i det, møter du veggen. Speilet skal brukes til å korrigere kursen.
- Hvordan skal du lykkes med å snu Coop Øst når andre ikke har klart det?
Det blir noen sekunders tenkepause med blikket ut i rommet.
- Det blir feil å si at man ikke har lykkes. Samvirkelaget har gjennomgått store strukturendringer og har ikke fått lang arbeidsro.
Med ett strammer han seg opp i stolen og ser fast på intervjueren.
- Jeg studerte Coop Øst før jeg begynte og har en sterk formening om hva som skal til for å nå målene. Det er mulig selv om det er vanskelig.
Det mange tror er umulig, er ofte mulig har ledererfaringen fra kjeder og omstillinger vist. Det krever utholdenhet og den rette verktøykassen.
- Jeg er en stayer og gir meg ikke. Vi har flyttet grenser allerede det første året og er på rett vei. Det er ingen grunn til at Coop Øst ikke skal tjene penger, tilkjennegir han med ettertrykk.
- Tåler du å mislykkes?
- Jeg liker det ikke, men tåler det. Man må være forberedt på å mislykkes. Jeg tror gode ledere er de som har hatt motgang. Jeg har i hvert fall hatt det.
Akkurat hva han ikke har fått til, lar han være usagt.


Kvinnene hersker hjemme

At det går opp og ned i livet, har snugeneralen utvilsomt erfart innen kokekunsten. Med årene har han uansett blitt en dyktigere kokekunstner i egen øyne. Trening gjør mester.
- Jeg synes det er hyggelig å lage mat, men er ingen ekstremkokk.
Samboer Heidi driver en delikatessebutikk og er fremskreden i matfaget. Det er, ikke uventet, hun som har styringen ved komfyren. Tom er nysgjerrig og henger med. Det funker, er han overbevist om.
- Jeg liker å reise og opplevelsene det gir med mat og vin.
Mat og vin er sentrale ingredienser også når Tom og Heidi har samlet venner. Da kan det kanskje være greit at det ikke er Tom som er sjefskokken. Også i den rollen skal det helst gå kjapt.
- Hva hvis du skulle lage saus? Ville du laget den fra bunnen?
- Jeg tror nok jeg ville jukset litt.
Mye juksing blir det ellers neppe mye rom for når man har to døtre i tillegg til samboer. Da er en mann i klart i mindretall. Også her er livserfaringen klar.
- Da vet du hvordan det er.


Tom Andersen
Alder: 48 år
Sivilstatus: samboer, to døtre på 7 og 15 år
Hobbyer: trening, reiser, mat, vin
Favorittrett: sushi
Bil: Volvo XC 90, firehjulstrekker