Små, røde kuler om vinteren

Utgave:
11
.
2009
19.03.09 09:21
Vintertomater for Coop har gitt mersmak. Kåre Wiig produserer søte tomatkuler og kan ikke levere nok.
Kåre Wiig og tre andre gartnere skal bygge landets største gartneri. Energien til anlegget skal komme fra Tines nye meieri rett ved siden av.
Av Christian Dietrichson

- Coop merket at folk etterspør norske grønnsaker. Vi ville derfor vise at det er mulig å dyrke norske tomater hele året, tilkjennegir storgartneren.
Norges største gartneri ligger på Jæren og har 50 mål drivhusareal. Det røsker. Bare drivhuset der Kåre Wiig dyrker Piccolo-tomater for Coop rommer et par håndballbaner.
Wiig Gartneri har fått eneretten til å dyrke de smakfulle, røde kulene i Norge av den franske tomatfrøleverandøren og har investert 4-5 millioner, blant annet i et kraftig lysvarmeanlegg, for å få i gang produksjonen.


Konkurrerer på smak og farve

Det tar 40 dager fra Piccolo-frøene sås til utplanting. Innen en uke har tomatplantene fått gule blomster. Deretter går det ytterligere syv uker før de første tomatene kan høstes. Når alle er høstet, rives tomatplantene ut.
- Prosessen krever nøyaktighet. Temperatur og fuktighet må stemme.
Piccolo-tomatene krever en temperatur på 18-25 grader og en luftfuktighet på 80-90 prosent. Det er ganske så fuktig.
Coop har vært kunde hos Wiig Gartneri i mange år og tar imot i vel 90 prosent av totalproduksjonen. Bama tar resten. Med satsningen på Piccolo har hovedkunden fått et ekstra kort å spille på i disse helsetider. Tomaten har et høyt anti-oksidantinnhold, og Kåre Wiig nøler ikke med å markedsføre den som god for helsen.
- Etterspørselen etter Piccolo'en har blitt så kraftig at vi ikke klarer å levere nok.
Den driftige jærbuen har selv stått på Smart Club på Alnabru i Oslo og erfart at folk er villige til å betale ekstra for norske råvarer. Å konkurrere på tomatprisen er ikke gartneriets strategi. Kvaliteter som smak og farve skal bane vei.
- Piccolo-tomaten har sterk rødfarve som gjør seg godt i butikken. Frukt og grønt kjøper man i stor grad med øyet.


Nederland største konkurrent

Kåre Wiig er en enøk-bevisst mann og har gjennomført en rekke tiltak. De automatisk styrte isolasjonsgardinene under glasstakene er et. De mer enn halverer energiforbruket.
En ganske fiffig sak er tilbakeføringen av røken fra gassoppvarmingen av varmtvannskjelen. CO2-røken ledes tilbake til plantene som utnytter den som næring.
- Vi skal være miljøvennlige og vinne norske forbrukere også på denne måten.
- Hvor viktig er tollvernet for sjansen til å kapre forbrukerne?
- Det har avgjørende betydning.
Piccolo'en utgjør imidlertid et unntak. Den selger godt også om vinteren når det ikke er toll på tomatimporten, norske dyrkeres hovedkonkurrent. Erkeutfordreren er Nederland som står bak nærmere 90 prosent av importen.



Bygger gigantgartneri
Kjempegartneriet på 70.000 kvadratmeter skal bygges ved siden av Tines konsernmeieri på Jæren. Det skal stå ferdig i 2011 i Hå kommune.
Byggingen av gartneriet starter etter påske. Ferdigstillelsen er planlagt til begynnelsen av 2010. Gartnerne skal kjøpe energien fra Tine til en hyggelig pris.
- Energisamarbeidet gjør gartneriet til vinn-vinn både for Tine og oss. Vi har valgt å kalle det nye anlegget for Miljøgartneriet, fremholder Kåre Wiig.
Meieriet skal forsyne gartneriet med varmt og kald vann og CO2. Karbondioksyden blir næring for tomatene og den søte paprikaen man skal dyrke. Varmtvannet vil sørge for all oppvarming.
- Anlegget blir Skandinavias første gartneri uten energisentral.
Gartneriet blir trolig sentralt for dagligvarekjedene som allerede har vist sin interesse.



Wiig Gartneri AS
Grunnlagt i 1937 av Tore Wiig, far
av Kåre Wiig
Produksjon: spesialtomater, agurker
Produksjonsareal: 50.000 kvadratmeter
Innehaver: Kåre Wiig
Beliggenhet: Orre på Jæren
Omsetning i 2008: 59 mill.
Resultat før skatt i 2008: 3 mill.
Omsetning i 2009: 65 mill., budsjettert






Dagligvarehandelen - Jobb og karriereStilling ledig

LEDIGE STILLINGER
NYHETSBREV

SISTE UTGAVE
Butikkrunden
Lite imponerende arvtager
Sist vi var i lokalene, for syv år siden, var det en sliten Coop Mega vi besøkte. Nå hadde de blåhvite bestemt at det skulle lavpris inn der, uten at det bedret vårt inntrykk.
Dagligvarefasiten
Har du full oversikt over kjedenes andeler av totalmarkedet?
Vet du hvor de forskjellige kjedene hører hjemme?
Kjenner du utsalgsstedet navn, beliggenhet, størrelse og kjedetilknytning?.
Hvem er hvem
Hvem er hvem gir en oversikt over hovedkontorer og kjeder i de sentrale grupperingene i dagligvare detalj i Norge og Norden, samt de viktigste aktørene i kiosk, - bensin og servicemarkedet.