Merkevarer kontra emv

Utgave:
11
.
2009
19.03.09 09:21
Industirens merkevarer er under press fra dagligvarehandelen. Flere industrier hevder at det er blitt vanskeligere å få listeført varer hos de fire store (NorgesGruppen, Reitangruppen, Coop og ICA Norge). Dette skjer samtidig med at handelen i stort tempo utvikler egne merkevarer (emv).

Andelen emv i norsk dagligvarehandel er lav sammenliknet med andre europeiske land. Innen fryseprodukter er andelen kommet opp i 20%, mens den ligger helt nede på 1% når det gjelder sjokolade her hjemme.
De første som prøvde seg med systematisk utvikling av emv i Norge var NKL med sine blå-hvite varer. Den gang ble det ingen suksess. I dag ser det annerledes ut med coop- og X-tra-logoen på en rekke varer i flere kategorier.
ICA Norge kjører med Euroshopper fra Albert Heijn. I tillegg har de emv med ICA-logo. Uten å kjenne detaljene i statistikken er vel ingen av delene noen stor suskess i Norge.
NorgesGruppen med sitt selskap Unil har utvilsomt hatt suksess med oppbyggingen av Eldorado som eget merke over mange år. Her har de hatt glede av samarbeid med andre partnere i Skadinavia. Det vi imidleritd forbinder mest med NorgesGruppen idag er selvsagt First Price. En emv som oppstod kanskje först og fremst som et mottrekk mot Lidl's inntog i Norge. Dessuten har NorgesGruppen selvsagt Evergood og Ali-kaffe som på mange måter også er emv. Det nyeste er deres lansering av Fairtrade-serien Aware.
I Rema 1000 har man over lengre tid satset på tre merker, nemlig Landlord, Godehav og Solvinge. I tillegg kommer Grans øl og mineralvann.
Man kan jo spørre seg hvorfor emv er så kraftig på fremmarsj ? Det er flere grunner, men at det handler om makt og marginer er åpenbart. Både industrien og handelen hevder at de har til hensikt å tilfredstille kundenes behov. De vil skape verdier for kunden. Industrien hevder at de gjør det best ved å drive forsking og utvikling, samt profilere sine tilbud gjennom reklame. Handelen på sin side vil gjerne gi sine kunder gode tilbud ved å holde lave priser.
Rema 1000 sin lovnad er som vi vet "bare lave priser".
Et nytt begrep som ofte brukes når det gjelder merkevarebygging i detaljhandelen er "Brandtailing". Etter som kjedene blir flinkere og flinkere til å profilere seg, derfor begrepet brandtailing, vil industrien posisjon svekkes. Wal Mart, Carrefour og Tesco er gode internasjonale eksempler på det. Hos dem står industrien ofte "med lua i handa" for å be om listing, mens forbrukerne velger butikk etter hvor de finner de beste tilbudene, særlig når det gjelder pris og service. Det er klart at mange i dag blir hos Kiwi - og nye kommer til - pga det store Fist Price-sortimentet og andre service-garantier.
Min prognose er at handelen i betydelig grad vil øke sin satsing på emv i Norge. Det vil imidlertid kreve et stort apparat for å frembringe kvalitet og marginer som kan gi lønnsom drift. Det er grunn til å anta at en del emv-prosjekter pr i dag hverken er noen salgssuksess eller bringer særlig gode marginer. Industrien på sin side, særlig den norske, må i større grad være villige til å samarbeide med kjeden ved å akseptere utvidet emv-produksjon for handelen.

Dagligvarehandelen - Jobb og karriereStilling ledig

LEDIGE STILLINGER
NYHETSBREV

SISTE UTGAVE
Butikkrunden
Lite imponerende arvtager
Sist vi var i lokalene, for syv år siden, var det en sliten Coop Mega vi besøkte. Nå hadde de blåhvite bestemt at det skulle lavpris inn der, uten at det bedret vårt inntrykk.
Dagligvarefasiten
Har du full oversikt over kjedenes andeler av totalmarkedet?
Vet du hvor de forskjellige kjedene hører hjemme?
Kjenner du utsalgsstedet navn, beliggenhet, størrelse og kjedetilknytning?.
Hvem er hvem
Hvem er hvem gir en oversikt over hovedkontorer og kjeder i de sentrale grupperingene i dagligvare detalj i Norge og Norden, samt de viktigste aktørene i kiosk, - bensin og servicemarkedet.