Relevante prissammenligninger

Hardest i kritikken er informasjonsdirektør Bjørn Kløvstad i Coop. - Dette er tull og tøys og bevisst lureri. Kampanjen er uredelig og egentlig litt tarvelig, er karakteristikker han har brukt. Kløvstads konkurrenter er noe mildere i formen, men budskapet er det samme: Rema fusker.
I sakens anledning har Forbrukerombudet, Bjørn Erik Thon, uttalt at han er positiv til markedsføring som kan bidra til økt konkurranse i bransjen. Forutsetningen er naturligvis at markedsføringen ikke er villedende. På den bakgrunn har han invitert konkurrentene til en dialog.
Både for bransjen, men ikke minst for forbrukerne, er det en fordel om regelverket strammes inn. Selv om Rema har stått i skuddlinjen akkurat nå, foregår det hver eneste dag prissammenligninger i bransjen hvor relevansen kan diskuteres.
Et av temaene kommer åpenbart til å bli prissammenligningene mellom merkevarer og handelsmerker. Merkevareleverandørene vil helt sikkert argumentere godt for at slike sammenligninger er irrelevante. Det mener for øvrig også konkurransemyndighetene i Storbritannia.






Setter Bogen på plass


- Det er prisverdig at Espen Bogen og DN setter søkelyset på mulige usunne konkurranseforhold i det norske dagligvaremarkedet. Det er imidlertid helt feilaktig når Bogen gir inntrykk av at Konkurransetilsynet ikke tar kjedemakten på alvor, skriver konkurransedirektør Knut Eggum Johansen. Han avviser Bogens påstander om at det foregår ulovlig prissamarbeid i bransjen. Ingen kan dokumentere noe slikt, heller ikke Bogen, konkluderer Eggum.
Vi tror Eggum har helt rett og Bogen fremstår mer og mer som en surmaget og bitter, forhenværende bransjemann. Ikke desto mindre skal Bogen ha honnør for at han brakte en viktig debatt høyt på agendaen.
De som fortsatt frykter at konkurransen i dagligvarebransjen ikke er god kan trøste seg med at Konkurransetilsynet ikke kommer til å være mindre årvåken overfor utviklingen. Det er et sunnhetstegn.
Det er et paradoks at norske konkurransemyndigheter i mindre grad er bekymret for mulig maktmisbruk overfor leverandørene enn tilsvarende myndigheter er i Storbritannia. Det burde vært omvendt.
Relativt sett er den norske kjedemakten langt større enn den britiske.







Taperen Giske


Vi har vanskelig for å forstå hvorfor politisk reklame, holdninger til skatt, helsevesen og innvandring er så mye verre enn reklame for vaskepulver, mineralvann og pølser? Det mener åpenbart Arbeiderpartiet og kulturminister Trond Giske, som er tvunget i kne av Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Den slår fast at forbudet krenker ytringsfriheten.
Før jul blåste han av dommen, og uttalte at den var både uklar og prinsippløs. Senere har han kommet på bedre tanker. Dommen blir stående.
Giske forsøker imidlertid å omgå hele dommen ved å legge seg opp i redaktøransvaret til statskanalen NRK. Sånt blir det bråk av.
Giske er dømt til å tape - igjen!