Vulkanen som sloknet

Av Stian Vasvik



Kanskje var historien helt fra begynnelsen for god til å være sann: Et finansieringsselskap - etablert som følge av en fusjon mellom de islandske dagligvareselskapene Hagkaup og Bónus - ble på rekordtid en av de mest innflytelsesrike investorene i britisk moteindustri.


Hektisk

Ekspansjonen tok pusten fra noen og enhver:
I løpet av noen hektiske år tidlig på 2000-tallet kjøpte Baugur seg inn i en rekke britiske handelsbedrifter - blant annet
supermarkedkjeden Iceland og Booker Cash & Carry - den største uavhengige grossisten for dagligvarehandel og storhusholdning i Storbritannia.
Baugur bladde opp millioner for andeler i den britiske varehuskjeden House of Fraser, leketøyskjeden Hamley's og motekjedene Oasis, Karen Miller, Whistles og Coast - bare for å nevne noen.
Også det danske varehuset Magasin tok tidligere konsernsjef Jón Ásgeir Jóhannesson under sine vinger.


- Vokste for fort

- I etterpåklokskapens lys er det ikke vanskelig å si at Baugur vokste for fort, sier nordmannen Hans Kristian Hustad til Dagligvarehandelen.
Hustad - som blant annet var visekonsernsjef i Reitan Narvesen - har siden 1999 sittet i Baugurs styre. I tillegg var han styreleder i blant annet Booker Cash & Carry.

- På tross av konkursen er det viktig å få fram at de aller fleste handelskjedene som Baugur kjøpte seg inn, er i en god forfatning. De berøres bare indirekte, da Baugur ikke hadde majoriteten i noen av selskapene, forklarer Hustad.


Myteomspunnet

I britisk presse verserte det mange rykter om Baugurs finansielle styrke, det var vanskelig å fatte at et selskap fra sagaøya Island skulle bli en av de største aktørene i britisk handel.
Selskapet var notert på børsen i Reykjavik, og hentet penger der i innledningsfasen. Så ble det paradoksalt nok islandske skattemyndigheter som indirekte brakte Baugur den første milliarden:
Tidlig på 2000-tallet kjøpte Baugur en betydelig aksjepost britiske Arcadia Group. Deutsche Bank var med på å finansiere handelen. Etter et skatteraid fra islandske myndigheter mot Baugur i 2002, fikk Deutsche Bank kalde føtter.
Baugur måtte selge Arcadia. Kjøper var den britiske handels- og motemogulen Philip Green. Baugur satt igjen med over en milliard norske kroner i gevinst.
- Dette var cash for videre investeringer, sier Hustad.


Verdiene smuldret bort

- Men mange har opp gjennom årene ment at Baugur var for ekspansiv?
- Selskapet hadde store ambisjoner. Med en risikovilje som selv overgår den norske, er det ikke vanskelig å se at ekspansjonen på et tidspunkt tok overhånd. Men Baugur's ekspansjonsmodell var hele tiden å investere sammen med investorvenner. West Coas Capital, eid av Sir Tom Hunter i Skotland, var medinvestor i flere prosjekter.
Også britiske banker som Halifax Bank of Scotland var med på egenkapitalsiden. Den gjennomsnittlige andelen som Baugur satt med i investeringene var godt under 50 prosent.


Tidevannsbølge

Baugur's egen finansiering var stort foretatt gjennom låneopptak i islandske banker, og etter at konkursen i Lehman Brothers var et faktum den 15.september var det mange banker i Europa i tillegg til de islandske som fikk store problemer.
Selskapets investeringer i børsnoterte kjeder som Debenhams, Marks and Spencer og French Connection forvitret samtidig som det også ble et betydelig verdifall på de private investeringene.
- Derfor er det vanskelig å se for seg hvordan selskapet kunne blitt berget selv med en forsiktigere investeringsprofil. Tidevannsbølgen raderte samtidig bort en rekke andre selskaper som tidligere hadde blitt oppfattet som rimelig solide, sier Hustad.




Konkursen

- For to uker siden måtte Baugur melde oppbud etter at kreditorbeskyttelsen ikke ble forlenget.
- Bankene hadde tatt pant i selskapets aksjeposter.
- Investeringsselskapets planer om å justere ned virksomheten og forvalte verdiene i påvente av at finansmarkedene skal ta seg opp igjen, ble avvist.
- Kreditorene, i hovedsak de islandske bankene Landsbanki, Kaputhing og Straumur, ville ikke innrømme Baugur mer tid.