Formidabel tyngde

Av Christian Dietrichson

Nielsen Norges måling i 2008 viste at NorgesGruppen hadde en markedsandel på 39,8 prosent. Også i europeisk sammenheng blir konsernets tyngde kolossal. Blant seks sentrale vest-europeiske land, inkludert Danmark og Sverige, er det bare Sverige som har et konsern med større andel av dagligvarehandelen. I vårt naboland hadde Ica en markedsandel på nesten 46 prosent i 2007, viser tall fra GfK.
- Må NorgesGruppen vokse i andre bransjer enn dagligvarer for å ekspandere?
- Vi har gått inn i bøker og sko også fordi vi mener vi kan bidra med kompetanse fra vår kjernevirksomhet. Vi har på ingen måte glemt hvor vi hører hjemme, fremholder informasjonsdirektør Per Roskifte.


Intern konkurranse

Under konsernsjef Sverre Leiros kløktige ledelse har NorgesGruppen funnet sin form. Likeartede kjeder og butikker er gruppert i såkalte profilhus som konkurrerer seg imellom. Det har gitt en kombinasjon av indre dynamikk og tilstrekkelig enhet utad som utvilsomt har vært avgjørende for konsernets styrke.
- Tilslører konkurransen mellom NorgesGruppens kjeder konsernets egentlige makt?
- Vi mener vi forvalter konsernets størrelse på en ansvarlig og skikkelig måte og ønsker å bli vurdert ut i fra det.
Noe av selvoppfatningen kan kanskje tilskrives Johannson-familien. Grossistfamilien har den avgjørende eierkontrollen og driver etter mottoet: Vær stille, tjen penger.
- Har dere en diskresjonskultur der det å trekke i tråder i det stille er et førende prinsipp?
- Hovedaksjonærenes lave profil i media er deres eget valg. For en forbrukerorientert virksomhet som vår er det positivt at vi har fått fokusere mye på sak og kan bli identifisert med dette.


Viser stadig til Konkurransetilsynet

Fullt så stille som Johannson'ene sitter ikke NorgesGruppens talsmenn når konkurransesituasjonen kommer på dagsordenen. Det refereres raskt til Konkurransetilsynets gjennomganger av dagligvarehandelen. Disse har hittil
konkludert med at konkurransen er tilfredsstillende nok. Etter bonusbråket i 2005 har tilsynet kunne konkludere på grunnlag av sin årlige gjennomgang av leveranseavtalene mellom handel og industri.
Rapporten som kom i februar, fremholdt imidlertid at konsentrasjonen i handelen nå nærmet seg en usunn grense, og at tilsynet vil skjerpe overvåkningen av bransjen fremover.
- Er konklusjonen i Konkurransetilsynets siste rapport først og fremst myntet på NorgesGruppen?
- Tilsynet er etter vår mening opptatt av faren for at bransjen går fra fire til tre aktører. Det sier ikke noe om at det ikke er lov å vokse gjennom styrket konkurransekraft slik vi har vokst år for år.
Å få store deler av samfunnsmaskineriet mot seg er noe av faren for det mektige handelskonsernet. Trår det feil, får det lett større konsekvenser enn om mindre aktører gjør det samme. I konflikt med mindre aktører har sympatien dessuten lett for å havne på den lilles side, selv om den store egentlig har rett.
- Vi må være bevisst selskapets størrelse, medgir Per Roskifte.
- Vi merker er stort engasjement i en del saker der man ikke nødvendigvis tar NorgesGruppens parti.



Tine måtte til for en konfrontasjon
Tidligere i vinter var flere sentrale meieriprodukter ute av mange av NorgesGruppens butikker i flere uker. Det er neppe mange leverandører som ville våget å sette hardt mot hardt slik meierikonsernet her gjorde.


Tre ledd å forhandle med

Leverandører forteller til Dagligvarehandelen at de går dukken hvis de mister volumet NorgesGruppen representerer.
- Har konsentrasjonen i dagligvarehandelen gått for langt når leverandører går nedenom hvis de mister dere?
- Vi er ikke interessert i å dytte leverandører utfor stupet, det er uansvarlig. Samtidig er vi opptatt av så gode betingelser som mulig. Volum skal belønnes. Det er vår og leverandørenes jobb å ivareta sin egen lønnsomhet og konkurransekraft, erklærer Per Roskifte.
NorgesGruppen er kompleks, noe leverandørene merker under forhandlinger. Man må forhandle både med sentralleddet, profilhuset og kjeden om en stor mengde rabatter. En gjengs oppfatning er at prispresset er så stort at pengene må tjenes hos de tre andre dagligvaregrupperingene.
- Fortjenesten må bli mikroskopisk når man må forhandle med tre ledd samtidig som man møter konsernets markedstyngde?
- Fortjenesten varierer fra leverandør til leverandør, så ja det finnes også misfornøyde leverandører. Vi har likevel en relativt stabil leverandørmasse der mange har god lønnsomhet. Husk at mange leverandører har en betydelig markedsandel i sine kategorier.
Roskifte viser til Brandmarks undersøkelse av leverandørens tilfredshet med sine kunder. Her kommer NorgesGruppens kjeder godt ut.
- Vi kan imidlertid ikke være snille bare for å være snille. Det er misforstått konkurranse. Det hadde vært merkelig om vi ikke hadde vært bevisst volumet vi representerer. Det er akkurat som i andre bransjer, volum belønnes.



Makten uroer
- NorgesGruppen har en betydelig innkjøpsmakt. Det gjenspeiles i markedsandelene,
fremholder adm.direktør Helge Hasselgård i Dagligvareleverandørenes Forening.
Hasselgård er ikke i tvil om at NorgesGruppen kjenner sin markedsmakt og bruker den.
- At leverandørene merker det, er det ingen tvil om.


Innkjøperne råder over hyllene

Forhandlingene mellom kjeder og leverandører er tøffe. Det involverer ikke bare NorgesGruppen, men også de tre andre grupperingene, understreker DLF-direktøren.
- Tonen er tøffere enn i mange andre land. Det vet vi fra internasjonale leverandører.
I et ideelt marked er det bare forbrukernes valg som styrer hvem som vinner og taper. Verden er likevel så langt fra ideell. Hasselgård er bekymret for kjedekonsentrasjonen i handelen.
- Det er få aktører som kontrollerer. Det gir innkjøperne stor mulighet til å bestemme hva som havner i hyllene.
Hasselgård er glad for at det hersker konkurranse for eksempel i meierisektoren. Det gir forbrukerne større mulighet til å påvirke om det skal være melk og ost fra andre enn Tine i butikkene.
- DLF er opptatt av maktbalansen i verdikjeden. Den er av stor betydning.


Bare to aktører

Det er fortsatt konkurranse om storhusholdningskundene, mener innkjøpssjef Kim Skolmo i Servicegrossistene.
- Tidligere var konkurransen imidlertid mer balansert med tre aktører.
Da Asko overtok de store kundene til Menigo, tidligere Ica Meny, ble bare Servicegrossistene igjen til å matche NorgesGruppen. Menigo la ned virksomheten i 2008 da NorgesGruppen overtok leveransene til Statoil og Innkjøpsgruppen bestående av
Umoe, Choise og ISS. Begge avtalene innebærer et betydelig volum.
- Hva slags betingelser hos leverandørene klarer dere å oppnå i dag?
- For de aller fleste storhusholdningsprodukter har Servicegrossistene oppnådd konkurransedyktige betingelser. Det er imidlertid en større utfordring å få gode nok betingelser for en del av dagligvaresortimentet, blant annet innen sjokolade og sukkervarer.
Hos Servicegrosssistene er man spente på utviklingen fremover med bare to landsdekkende aktører i markedet. I verdi har NorgesGruppen hånd om ca. 72 prosent av grossistdistribusjonen. Servicegrossistene står for rundt 22 prosent. Små, frittstående aktører står for resten.
- Vi mener det er sunnest for alle aktører med en jevnere balanse innen grossistdistribusjonen enn i dag. Det ville gagne både kunder og leverandører, fremholder Kim Skolmo.



Miljøet som brekkstang
Etter det Dagligvarehandelen erfarer har NorgesGruppen allerede hånd om rundt 70 prosent av volumet som går til egne og assosierte butikker, gjennom Asko.
- Det vil gavne miljøet, leverandørene og butikkene at vi får en enda høyere leveranseandel, er Per Roskifte overbevist om.
- Distribusjon er en del av vår kjernevirksomhet.

Avkreves vanntette bevis

Gjenstridige Tine har ikke latt seg fange i grossistgarnet. Inntil det foreligger uomtvistelige bevis for at grossistdistribusjon er det mest miljøvennlige, vil meierikonsernet transportere varene selv.
- Har dere uomtvistelige bevis?
- Vi kan måle CO2-utslippene mot distribuert totalvolum. Større volum på færre biler gir lavere CO2-utslipp, det er ren logikk.
Tines konsernsjef Hanne Refsholt har uttrykt til Dagligvarehandelen at det spiller liten rolle om NorgesGruppen får et penere klimaregnskap om andres regnskap blir tilsvarende forverret. Det argumentet er også ren logikk.
Motvillige leverandører argumenterer ofte med frykten for å miste kontakten med butikkene og kunnskapen den gir. Per Roskifte mener likevel ingen leverandør har angret på å la Asko kjøre for seg.
- Produkt- og forbrukerkunnskapen vi opparbeider kan innebære en strategisk fordel. Leverandørene sitter imidlertid på masse kunnskap de også, blant annet gjennom alle tilbakemeldingene fra forbrukerne.


På et sølvfat

Jo høyere leveranseandel, desto større inntjening gjennom påslaget i grossistleddet. Denne motivasjonsfaktoren snakker NorgesGruppen ikke høyt om.
- Miljøsaken faller godt sammen med det økte leveransevolumet vi har arbeidet for de siste årene, innrømmer likevel Per Roskifte.
Miljøargumentet kom utvilsomt behendig seilende. NorgesGruppen har investert hundrevis av millioner i økt lagerkapasitet de siste årene.
- Vi må ha volum. Det gir mulighet for lønnsomhet hvis man driver riktig.




Tung aktør i

frukt og grønt
Både styreformann Knut Hartvig Johannson og konsernsjef Sverre Leiro sitter i Bamas styre. Grossisten står for ca. 60 prosent av frukt- og grøntvolumet i dagligvarehandelen. Det gir NorgesGruppen makt i denne sektoren.
Bama får frukten og grønnsakene fra de 1400 produsentene i Gartnerhallen. Den som vil levere til dagligvarekonsernets butikker, bør være medlem her. Uten medlemskap er det vanskelig å få levere.





Sentrale europeiske land
Fordeling av dagligvaremarkedet
2007-tall Prosent
Sverige: Ica 45,7
Coop 21,0
Axfood 14,6

Danmark: Coop 36,6
Dansk Supermarked 31,5
Supergros 21,4
(2008-tall, kilde: Stockmann-Gruppen)

Tyskland: Aldi 14,8
Edeka 14,1
Lidl 10,0

Storbritannia: Tesco 27,5
Sainsburys 14,8
Asda 13,9

Frankrike: Leclerc 17,1
Carrefour 14,1
Intermarché 11,6

Nederland: Albert Heijn 28,9
C1000 14,1
Aldi 9,1

Kilde: GfK Norge


Storhusholdnings-

markedet
2007-tall
Innkjøpsverdi i sisteleddet: 17,5 mrd.
Grossistdistribusjon: 39 %
Av denne har:
NorgesGruppen/Asko: ca. 72 %
Servicegrossistene: ca. 22 %
Kilder: Sissel Fleseland Markedsinformasjoner, Servicegrossistene


Servicehandelen
NorgesGruppen/Asko er grossist for:
*Shell (ikke Shell7-Eleven)
*Statoil
*Best
*Mix
*Deli de Luca
*Gyda
I 2007 hadde disse kjedene en markedsandel på
60-65 prosent i servicehandelen. Kilde: Nielsen Norge
Mix og Deli de Luca er en del av NorgesGruppen Servicehandel AS
gjennom konsernets eierskap.


Serverings-

bransjen
NorgesGruppen eier helt eller minst 50 prosent av
følgende serveringskjeder, som er en del av
NorgesGruppen Servicehandel AS.
*Kaffebrenneriet
*Big Horn Steak House
*Jafs
*Dolly Dimpel
*Bon Appétit
*Le Café
NorgesGruppen/Asko er dessuten grossisten til:
*Kysten Rundt med 240 serveringssteder