Selvsagt må landbruket ta miljøansvar

Utgave:
14
.
2009
16.04.09 12:10

Det er med sterk undring vi registrerer at landbruks- og matminister Lars Peder Brekk ønsker å frita landbruksnæringen for miljøansvar fordi verden trenger mer mat. Lavere ambisjoner kan vi ikke huske å ha hørt fra en landbruksminister i manns minne.
Selvsagt må landbruket i Norge og internasjonalt ta sin del av ansvaret for klimautslippene. Det spørsmålet Brekk bør stille er hvordan vi skal redusere utslippene for hvert tonn mat vi produserer.
For ikke mange år siden trodde vi landbruk og matproduksjon var miljøvennlig. Nå vet vi bedre. De eksakte tallene er naturligvis beheftet med usikkerhet. Ifølge EU forurenser landbruket omtrent like mye som transportsektoren, cirka 30 prosent av drivhusgassutslippene i Europa. Det er grunn til å tro at Norge ligger på tilnærmet samme nivå.
Klimaeskperten Jørgen Randers peker forøvrig på en rekke metoder for å redusere utslipp fra landbruket. En av de enkleste beslutningene er å forby høstpløying fra og med i år. Mer kompliserte og omstridte metoder er økt satsning på økologisk landbruk, mindre gjødsling og en annen produksjonsfordeling. Et svært sensitivt tema er mindre produksjon av rødt kjøtt, noe mindre omstridt er mer beitedyr og mindre kjøttproduksjon basert på kraftfôr.



Mulighetene er mange.
Brekk går baklengs inn i fremtiden hvis han tror han kan frita landbruksnæringen fra å delta i klimadugnaden. Store utfordringer kan ikke forhindre at man må ha politiske ambisjoner om forbedringer.
Med sitt utspill prøver Brekk å slå politisk mynt på å beskytte bøndene. Det tror vi han lykkes særdeles dårlig med. Norske bønder vet utmerket godt at produksjon og dyrking må gå i mer miljøvennlig retning.
Nå må de bare overbevise statsråden om at flertallet har rett!



For varme kjøle- og frysedisker
TV2 gjennomførte like før Påske en undersøkelse av temperaturene i fryse- og kjøledisker i 100 dagligvarebutikker. Resultatet var oppsiktsvekkende dårlig: Bare fire av dem oppfylte Mattilsynets krav!
Dessverre er resultatet ikke uvanlig i vår bransje. Det går knapt en sommer uten at dagligvare- og servicehandelen mottar kritikk og svekket omdømme på av nevnte grunner.
Styrer og kjedeledelse i landets fire paraplykjeder har mer enn en gang understreket at matsikkerhet er høyt prioritert.
Før sommeren setter inn for alvor håper vi nok en gang at stabile temperaturer i kjøle- og frysdisker kommer på agendaen til topplederne.
Vi har levd i håpet før vi!


Dagligvarehandelen - Jobb og karriereStilling ledig

LEDIGE STILLINGER
NYHETSBREV

SISTE UTGAVE
Butikkrunden
Lite imponerende arvtager
Sist vi var i lokalene, for syv år siden, var det en sliten Coop Mega vi besøkte. Nå hadde de blåhvite bestemt at det skulle lavpris inn der, uten at det bedret vårt inntrykk.
Dagligvarefasiten
Har du full oversikt over kjedenes andeler av totalmarkedet?
Vet du hvor de forskjellige kjedene hører hjemme?
Kjenner du utsalgsstedet navn, beliggenhet, størrelse og kjedetilknytning?.
Hvem er hvem
Hvem er hvem gir en oversikt over hovedkontorer og kjeder i de sentrale grupperingene i dagligvare detalj i Norge og Norden, samt de viktigste aktørene i kiosk, - bensin og servicemarkedet.