Debio må bli mer synlig

Undersak: "Øko-bønder..."



Av Odd Gunnar Nordengen

Slik kan årsmøtet i det økologiske kontroll-organet Debio oppsummeres. Både innledere og årsmøtedeltakere var opptatt av den betydningsfulle funksjonen Debio har. Det gjelder både i arbeidet med kontroll- og rådgiving og ikke minst som aktiv deltaker i debatten om generelle økologiske spørsmål. Daglig leder Gjermund Stormoen beskrev situasjonen slik: - Det er en utfordring og en balansegang, både å skulle håndtere et regelverk og i tillegg være den del av en bevegelse.


Se til England
Den som klarest oppfordret Debio til å la sin stemme bli høyere og tydeligere, var Knut Lutnæs. Han er miljøsjef i Coop og en av de innenfor dagligvarehandelen som er tettest på den økologiske debatten. Han viste blant annet til engelske Soil Association og deres måte å opptre på. De bruker både et språk og illustrasjoner som overhodet ikke levner noen tvil om forholdet mellom konvensjonelt og økologisk landbruk. Lutnæs tror at dette er virkemidler som får langt flere til å stoppe og tenke seg om, framfor vårt hjemlige til dels bomullsinnpakkede språk. - Det er fullt mulig å ta sterkere i, uten at det rokker verken verd integriteten eller troverdigheten til Debio som sertifiseringsorgan. Det er lov å mene - samtidig som man innehar en autoritet, understreker Lutnæs.


Hele kjeden
Coops miljøsjef oppfordret også Debio til å bli mer bevisst på hele verdikjeden. Han la vekt at økologi handler om noe mer enn bare produksjonen og selve varen. Emballasje og transport er to andre aspekt som han mente at Debio burde mene noe om. På samme måte tok han til orde for at det må være lov å protestere mot at det til fiskerinasjonen Norge - for eksempel - importeres regnbueørret for salg i butikkene i Tromsø.
- Økologi er et globalt anliggende. Derfor må debatten handle om noe mer enn hvor mange timer dyrene bør gå utendørs, mente Lutnæs.
Hans oppfordring til Debio om et større globalt perspektiv, forhindret ham likevel ikke i å rose utviklingene på vår hjemlige arena. - Landbruks- og matdepartementets nylig framlagte handlingsplan om økologi, er det beste verktøyet som myndighetene har laget til nå. Aldri tidligere er så ambisiøse og klare mål blitt nedfelt i egen plan. Byråkrati og politikere fortjener ros, understreket Knut Lutnæs.






Øko-bønder som snyltere
Ingen på årsmøtet i Oikos brukte ordet snylter, men det er likevel ingen tvil om at det var det flere mente. Det finnes bønder som er mer opptatt av det økonomiske tilskuddet enn den økologiske grunntanken. Dessverre er det slik, ble det sagt fra flere møtedeltagere. Noen driver regelrett tilskudds-shopping.
Daglig leder av Oikos, Gjermund Stormoen, var forsiktig med å bruke storsleggen, men han mente likevel at det ikke var noen grunn til den store bekymringen fordi enkelte bønder gikk tilbake til konvensjonelt landbruk. - Det er ingen ulykke at den årlige statistikken viser frafall, sa Stormoen. - Det må vi tåle og jeg velger å kalle det som skjer som en del av en emosjonell kompetanse.


Kompetanseheving
Rådgiver Per Christian Rålm i Landbruks- og matdepartementet mente på et generelt grunnlag, at en enda bedre informasjon til bøndene før de går inn i omleggingsfasen, vil gjøre sitt til at man kan luke vekk flere av dagens problemstillinger. Den nye handlingsplanen legger opp til at tiden før bøndene begynner omlegging til økologisk jordbruk, brukes mer aktivt til praktisk og ideologisk informasjon.