- Mye tøv i butikkene

Av Christian Dietrichson


Vesterålsmat:
Terje Hjelle har gått sammen med seks andre bønder om produksjon og markedsføring av egg og lammekjøtt under paraplyen Vesterålsmat. Prøvesalget i lokalmarkedet startet høsten 2006.
- Vi drev mye promotering og fikk god respons. Vi registrerte at det var vilje hos forbrukerne til å betale en høyere pris.


Ser ikke det vesentlige

Responsen hos butikkene har ikke alltid vært slik Terje Hjelle kunne tenke seg.
- Betjeningen i ferskvarediskene kan ofte for lite. De er tilført for lite kunnskap og er understimulert.
Når butikksjefen ikke er tilstede, tør ingen andre ta noen avgjørelse, er dessuten Hjelles erfaring. Det fører til handlingslammelse.
- Ellers har jeg i flere tilfeller opplevd at butikksjefer stabler eller holder på med andre ting når vi har hatt en møteavtale.
Det virker lite seriøst å skulle diskutere med en person som står bøyd med hodet inn i en hylle. For Vesterålsmat virker det også merkelig at det er de som ofte må ringe på mandager for å høre hva butikkene skal ha denne uken. Det normale er at butikkene tar initiativ til bestilling.
- På nettsidene sine forteller dagligvarehandelen at den er positiv til lokalmat. Da bør den vise det også.
Det er pris og atter pris som teller for kjedene, er Hjelles opplevelse. I restaurantverdenen har man derimot skjønt hva kvalitet betyr.
- I turistanleggene tror man derimot at det er pasta og pizza turistene vil ha, og har ikke skjønt at lokalmat gir identitet. Utlendinger kommer ikke til Vesterålen for å sole seg. De vil gjerne ha uvær og mat som er ny og spennende.


Frodige, urterike beiter

"Fra fjell og fjord til verdens spisebord" lyder visjonen til Vesterålsmat. Målet er å bli paraplyorganisasjonen for matprodusentene i Vesterålen. Så langt dreier mye seg om lam.
- Vi skal produsere verdens beste lammekjøtt, også for eksport, tilkjennegir Terje Hjelle.
I dag utgjør produksjonen 3000 lam, eller 60 tonn kjøtt. Potensialet er 10.000 lam som gir 250 tonn.
Det er særegne vekstforhold i Vesterålen. Dette gir frodige, urterike beiter og lammekjøttet med særpreg. Videreforedlingen foregår hos Nortura Sortland som slakter, skjærer, pakker, etiketterer og transporterer for Vesterålsmat.
- Det betyr en masse å ha dem der. Det medfører blant annet at kjøttet blir så kortreist som mulig.
Mørningen i norsk kjøttindustri er Hjelle ikke like tilfreds med. Den industrielle tankegangen gir ikke kjøttet nok tid og ødelegger mørningsprosessen. Lange transporter ødelegger også kjøttet fordi dyrene blir stresset.
- Når sauene får leve så naturlig som mulig, får man den høye kvaliteten.
Vesterålsmat vi gi forbrukerne trygghet for kvaliteten og var tidlig ute med opphavsmerking. Folk skal vite nøyaktig hvor lammekjøttet kommer fra.