Arla sparer milliarder

Av Reidar Molthe & Stian Vasvik




Verdensmarkedet for meierivarer har lenge vært presset. Den globale økonomiske krisen gjør det ikke enklere for meierigiganten Arla og dens eiere, danske og svenske bønder. Derfor er konsernet tvunget til å kutte kostnader på en milliard danske kroner. Det gjøres blant annet ved å kutte 250 årsverk i administrasjonen i Viby, Stockholm og Leeds.
- Allerede tre måneder inn i 2009 er vårt budsjett sterkt presset på grunn av fallende salg, fallende inntjening og uheldige valutasvingninger, svenske kroner mot britisk pund, sier adm. dir. Peder Tuborgh i en offisiell kommentar. På kort sikt ser han heller ingen tegn til bedringer i markedssituasjonen. Medisinen han foreskriver er innsparinger og stopp i utviklingsprosjekter.




Krisen rammer Burger King


Finanskrisen har nådd hurtigmatkjedene. Etter en oppløftende start på året, hvor mange forbrukere oppsøkte Burger King i stedet for dyrere spisesteder, har kundefrekvensen i mars gått uventet mye ned.
Det er særlig i Tyskland og Mexico at kundene uteblir. For å få opp frekvensen igjen, satser Burger King mer på reklamekampanjer og rimeligere menyer.
Konsernomsetningen lå i tredje kvartal, som ble avsluttet 31. mars, på 600 millioner dollar. Det er riktignok en liten økning på en prosent sammenliknet med samme periode i fjor, men det skyldes ene og alene etableringen av 355 nye filialer.
Børsen i New York reagerte kraftig negativt på nyhetene og sendte aksjen tidvis ned mer enn 14 prosent.






Frykter konkursras til sommeren


- For mange vil det være kroken på døren allerede i sommer. Det er et rekordhøyt antall selskaper som har ekstrem høy konkurssannsynlighet nå. De står på kanten av stupet, sier markedsdirektør Kjell-Ola Kleiven i kreditt- og analyseselskapet Dun & Bradstreet til Bergens Tidende.
Selskapene i faresonen kjennetegnes ved at de har betalingsanmerkninger, dårlig likviditet og et negativt resultat.
- Det er gjerne kombinasjonen av dette som blir avgjørende for om selskapene går konkurs, sier Kleiven.
At mange i tillegg er finansiert gjennom kortsiktige lån gjør situasjonen enda verre.
- De vil ha store problemer med å få fornyet finansieringen i banken. Når antall C-ratede selskaper øker, vil konkursstatistikken følge samme vei.
Bransjene som topper statistikken over høy konkursfare er bygg- og anlegg, kafé- og restaurantbransjen og varehandelen.
- Nasjonalt har det i år vært den sterkeste veksten i konkurstall siden man begynte å måle dette. Vi tror antall konkurser fortsatt vil øke. Det henger sammen med signalene i internasjonal økonomi og at etterspørselen svikter i svært mange markeder samtidig, sier Petter Brubakk, direktør for næringspolitikk i NHO.