Bedre sent enn aldri

Mener regjeringen noe med å få ned sukkerforbruket må den gå langt bredere og se på alle typer drikke- og matvarer, ikke bare på smakstilsatt vann.
Den er klossete fordi timingen var hårreisende utilpass. Lenge før statsbudsjettet 09 ble vedtatt var finanskrisen et faktum. Til tross for massive protester fra næringen valgte Stoltenberg å vende det døve øret til, og flertallsregjeringen presset saken gjennom. Helt unødvendig.
Nå tyder mye på at Jens Stoltenberg har skjønt alvoret og at i det minste noe av fadesen vil bli rettet opp i revidert statsbudsjett 15. mai. Det er bra, men det er likevel grunn til å stusse på hvorfor det måtte et landsmøte i Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) like før påske før statsministeren fattet alvoret i situasjonen.
En av de som var tidlig på banen for å påpeke avgiftens uheldige sider var Marianne Bergersen i Roma Mineralvannfabrikk. Hun ble nærmest ledd ut - trolig fordi kjøttvekta var for liten.
Det er ikke noe nytt i politikken at argumenter teller, men stemmer avgjør. Timingen til Stolenberg blir ikke bedre av den grunn, snarere dårligere.


Mer makt til norske ICA
Det er lite nytt i at ICA Norge har slitt i det norske markedet i flere år. Det interessante spørsmålet er hvorfor? Vi tror svaret er manglende tillit til lokale krefter. Da Stein Erik Hagen ble kjøpt helt ut høsten 2004 var ikke lokale, norske krefter gode nok. Svensker og hollendere var de som kunne detaljhandel - trodde eierne. Det var feil.
For å si som det er: Hadde de nye eierne fulgt Hagens strategi hadde ICA Norge vært et helt annet selskap i dag.
Vi var derfor ikke overbevist da eierne satte inn Antonio Soares i fjor for å snu selskapet etter at Trond Kongrød ble kastet. Nok en utlending tenkte vi, etter alle fadesene til Kongrøds forgjenger.
I sitt første intervju med Dagligvarehandelen og norsk fagpresse understreker imidlertid den sympatiske portugiseren at "all business is local." Han vil tilbake til røttene, satse på norske krefter, og holde eierne på armlengdes avstand. Det er klokt tenkt.
Dagligvarehandelen er ikke alene om å håpe Soares vil lykkes. Det er hyggelig for norske forbrukere og helt avgjørende for mange leverandører.
Derfor er det viktig med et sterkt, fjerde alternativ i det norske dagligvaremarkedet.