Uten norsk næringsmiddelindustri - ingen bønder

I forrige uke agiterte Haugstad og hans kumphaner for en mer offensiv matpolitikk i landet. Stabil og global matforsyning er ifølge bondehøvdingen ikke like selvfølgelig som for kort tid siden. Derfor trenger vi en mer offensiv matpolitikk, mener han. I følge Norges Bondelag er det en politikk som først og fremst styrker nasjonal matproduksjon og gir bedre lønnsomhet for bøndene. De fleste er enige om at det er gode målsetninger. Der stopper også enigheten.
I dag er overføringene til landbruket på rundt regnet 11 milliarder kroner i året over statsbudsjettet. Regnemestere i SSB og andre steder har funnet ut at skjermingsstøtten er på tilsvarende nivå. Det gir en samlet støtte til 50.000 norske bønder på 22 milliarder kroner i året. Det tilsvarer 450.000 kroner i netto subsidier og skjermingsstøtte. Gjennomsnittsbonden sitter altså igjen med 230.000 kroner, grovt sett 200.000 kroner mindre enn han/hun får i overføringer.
Det er ikke spesielt for Norge. Riktignok ligger vi i verdenstoppen sammen med Sveits, Sør-Korea og Japan, men EU og USA er heller ikke bortkomne. Resultatet er handelsvridninger og betydelige ineffektiviteter i verdenshandelen med landbruksvarer. Det siste rammer ikke minst landbruket i fattige U-land.
På sikt tror vi storsamfunnet får problemer med å akseptere overføringer fra fellesskapet i den størrelsen vi snakker om. 22 milliarder er mye penger. Ressurser som kan bidra til å løse en rekke viktige samfunnsoppgaver. I helse- og undervisningssektoren, for eksempel. Eller hva med større investeringer i infrastruktur og forskning? Utfordringene er mange.
Det er bred enighet i Norge at det skal satses på sterk og sunn norsk landbruksproduksjon. Vi er mindre sikre på at det er like stor enighet om nivået på landbruksstøtten. Alle har ikke et søskenbarn på Gjøvik. Alle kommer ikke lenger fra bondeslekt.
Norsk landbrukspolitikks fremtid ligger ikke i å be om mer støtte. Fremtiden ligger i større bruk. Norske gårder er for små, ineffektive og tungdrevne. Dessuten er de overkapitalisert. Maskiner for milliarder av kroner står bom stille selv midt i våronna.
Fremtiden for norske bønder og norsk matproduksjon ligger i offensive strukturendringer. Større og mer profesjonelle gårdsbruk. Bare på den måten kan gjennomsnittsbonden komme opp i et anstendig lønnsnivå for alt slitet, og levere råvarer til konkurransedyktige priser.
Skal vi opprettholde en konkurransedyktig norsk næringsmiddelindustri, en av landets største næringer, er det vesentlig at priseforskjellen mellom norske råvarepriser og verdensmarkedspriser ikke blir for store. Hvis ikke har norske bønder ingen å levere til.
Uten norsk næringsmiddelindustri - ingen bønder!