Å smake på øl

Etter hvert har mange fått trening i å gjenkjenne og beskrive smaker som eik, vanilje og bær. Tenk så på hvordan de fleste av oss smaker på øl. Gir vi et nytt øl like mye oppmerksomhet som en vin?
Å smake på øl er ikke noe hokuspokus. Som med de fleste ting i livet er det slik at øvelse gjør mester. Etter hvert utvikler vi ulike preferanser. Det helt naturlig at vi også har ulike preferanser når det kommer til øl. Det er ganske vanlig å "smake med øynene". Ikke minst vil fordommer eller lokal lojalitet bidra til smaksopplevelsen når vi lar øyne eller gamle vaner styre. Dessuten er det slik at noen synes det er spennende med nye smaker mens andre kan oppleve det nesten som litt skummelt eller rett og slett uinteressant. Uansett er det slik at det er DU som kjenner DIN SMAK. Om du synes noe er godt eller vondt er det en opplevelse som ingen andre kan si er rett eller galt på dine vegne. Men smak og behag både kan og bør diskuteres! Når det er sagt, skal vi ikke glemme det viktigste - å kose oss med ølet!
Det er mange måter å nyte øl på. Noen ganger bruker vi øl som svalende tørsteslukker, andre ganger er det fylde og mer komplekse smaker i en "koseøl" vi søker. Det er normalt å la seg påvirke av årstid, humør, dagsform og ramme rundt smakingen. Det er forskjell på hva man vektlegger når en tar en halvliter på puben og når en skal velge øl til maten. For mange er det uvant å snuse, smatte og smake på øl, men når vi først har begynt er det vanskelig å stoppe. Å drikke og nyte øl er en opplevelse som krever sitt av syns, -lukt- og smakssansen. Vi har rundt 10 000 smaksløker til sammen i munnen, svelget og på tunga. Det sier seg selv at det tar litt tid å bli kjent med noen av dem, men det er en spennende verden å bevege seg inn i.

Ølets utseende
Ølets utseende gir oss informasjon om hva som kan forventes av duften og smaken i ølet. Forventningene forbereder sansene våre slik at opplevelsen raffineres og presiseres. Når man vurderer ølets utseende, skal en særlig legge merke til farge, skumutvikling, klarhet og livlighet (kullsyreutvikling).
Fargen gir et hint om hvilke malttyper ølet er brygget på og dermed også en idé om ølets duft, smak og fylde. Konsistensen på skummet kan også si noe om duft og smak ettersom den kan si oss noe om hvilke type malt som er brukt. Lyse øl har gjerne mer skum enn de mørke ølene. Klart øl sier oss at ølet er filtrert, hvilket er vesentlig for hva vi kan forvente oss smaks- og duftmessig. Alt øl skal være klart, med unntak av hveteøl som ikke er filtrert. Fra et utfiltrert øl forventer vi at det vil ha en syrlighet i smaken, på grunn av gjær eller melkesyrebakterier. Ølets livlighet sier oss noe om hvordan ølet vil føles i munn og svelg, og mye kullsyre opplever vi som perlende og friskt i munnen.

Ølets duft og aroma
Når det gjelder å kjenne igjen aromaer og smaker i øl er det bare én ting som gjelder; nemlig trening. Alle kan trene opp sin egen evne til å smake. Luktesansen er den mest velutviklede sans vi har, derfor er den det beste redskap til å assosiere og nyansere vårt sanseinntrykk. Ulike gjærtyper, maltsorter og humlearter gir aroma til ølet. Det er også bryggere som bruker tilsetninger som urter, krydder, bær og fruktsafter som bidrar med mye aroma og smak. Aroma kan gå i ulike retninger som gress, korn, svette, våt ull, blomster, frukt, bær, nøtter, sjokolade, tjære, epler, smør, nellik, lakris, krydder, ristet brød, kaffe, sjokolade og honning og så videre. Graden av intensitet vi oppfatter av de ulike aromaene er forskjellig fra menneske til menneske. Alle gode ølbryggerer har et nært forhold til smak og aromaer, og bruker det aktivt for å få en god smakskombinasjon i ølet. De bruker nok mer tekniske begreper for mange av duftene, mens det for oss andre er naturlig å ta utgangspunkt i hverdagens lukter når vi skal beskrive ølet. Det er et mål å finne smaker som matcher og utfyller hverandre i øl og selvsagt også når vi skal kombinere øl og mat.

Ølets smak
Fra naturens hånd er vi mennesker utstyrt med evnen til å kjenne smaken av søtt, salt, syrlighet og bitterhet. Siden det er smaksløkene foran på tungen som registrerer søtt er sødme naturlig nok det første vi kjenner. Salthet og syrlighet kjennes langs sidene på tungen mens bitterheten kjennes bakerst på tungen og i svelget. Vi kjenner typisk ofte dette som ettersmak. Smak oppleves likevel ofte som mer enn kun søtt, salt, bittert og så videre. Anatomisk er munn og nese tett forbundet med hverandre og derfor er smaken som oftest en blanding av smak og lukt. Det er derfor vi, når vi skal beskrive smaken sjelden følger denne kategoriske inndeling av lukt og smak, men beskriver det samlede aromatiske inntrykk ut fra assosiasjoner.