Gryende ny trend -
utnytt ressursene!

Av Stian Vasvik


Kanskje var det en god symbolikk i at det kan være fornuftig å skifte snippen på skjorta. Jeg husker godt min mor snudde snippene på arbeidsskjortene til far min slik at de ble utslitt på begge sider.
Min generasjon, i den rike delen av verden, har opplevd en enorm velstandsutvikling og de siste tretti årene en eneste stor kjøpefest. En utvikling vi alle har vært med på og som de fleste har vært stolte av. Noen har ropt varsku i mange år, ikke forgjeves, men med liten gjennomslagskraft.
Morgendagens kvinner og menn, dagens tretti- og førtiåringer, har måttet ta inn over seg at verden vil få en annen utvikling enn de selv opplevde i sin barndom og ungdom. Jeg har klokketro på at så mye har vi klart å få lært dem at det vil de mestre. De evner å se helheten, bærekraften, sustainability, på en helt annen måte enn hva min generasjon hadde forutsetning for. Takket være kunnskapsnivået og informasjonstilgjengeligheten.
Min generasjon har stadig hørt at økt forbruk er bra for landet og det som er bra for landet er bra for verden. Mange har studert i flere år og kan mye om hvorfor det muligens var riktig. Dagens tretti- førtiåringer vet at det ikke er riktig lenger. Verden tåler det ikke! Vi vet det også nå.
For oss som er glad i mat, ikke slik at vi ser ut som "Takk for maten", men vet noe om betydningen av riktig kosthold og hva gode råstoffer kan foredles til, er det med stor glede at det nå blir satt skikkelig søkelys på kasting av mat, ofte mat som er fullt spiselig. I den rike delen av verden kastes det enorme menger mat fra privathusholdningene på grunn av holdbarhetsstemplingen.
I den fattigste delen av verden når ikke store mengder mat fram til forbrukerne på grunn av mangel på egnet emballasje eller kjølemuligheter. Begge deler kan det gjøres noe med, men det kreves samspill langs hele verdikjeden og politisk kraft og vilje til endring.
Det er imidlertid ikke nok når det gjelder kasting av brukbar mat. Der kreves det en kraftig holdningsendring hos forbrukerne. Min generasjon innførte datostempling, målet var hederlig. I dag er det for rigid, vi lærte ikke dagens tretti- og førtiåringer å smake på maten før den kastes. Det må de etter hvert finne ut av selv, men det blir en lang vei å gå.