Fra kjekshylla til Sydpolen

Nå har Sætre Kjeks nok en gang bidratt til norsk polarsuksess. Da Stian og Rune fra Toten nylig vant kappløpet til Sydpolen, var Bixit fra Sætre den eneste kosen de hadde med på turen.
- Kappløpet til Sydpolen føyer seg inn i en lang og stolt norsk polartradisjon. Det norske laget har nok en gang forsvart Norges ære. Vi i Sætre håper selvsagt at vårt bidrag har vært til god hjelp på veien til Sydpolen, sier administrerende direktør i Sætre, Christoffer Jahr.
I 1911 var det den legendariske Polarkjeksen, som Amundsen selv var med å utvikle, som var på Sydpolen. Polarkjeksen fra Sætre ble et viktig og næringsrikt tilskudd i Amundsens kosthold og var utarbeidet i samarbeid med professor Sophus Torup, en kjent norsk ernæringsfysiolog, som arbeidet med utrustningen både for Nansen og Amundsen. Kjeksen fikk senere navnet "Polarkjeks".Når Rune og Stian skulle kopiere bragden til Amundsen var det Bixit Fullkornsbar som var med som en næringsrik belønning på turen. - Polartradisjonen er en del av Sætres identitet. Derfor var det helt naturlig for oss å bidra med både kjeks og økonomisk støtte for at Rune og Stian skulle få forfølge drømmen sin. At de faktisk vant var en kjempehyggelig bonus, sier Jahr.
TV-serie gir salgstopp
I disse dager sender NRK 1 en dokumentarserie om kappløpet til Sydpolen i beste sendetid hver søndag. Forrige episode hadde over 730.000 seere, og gir Bixit en meget god profilering. I kombinasjon med påsken, som er en meget sterk kjekssesong, opplever Bixit sin største salgstopp i uken før påske. Tall fra AC Nielsen viser at salget de to siste årene har økt med gjennomsnittlig 16 prosent fra februar til mars.- Skiturer i påskefjellet kan være en mektig opplevelse, men de blir aldri hyggeligere enn man legger opp til før man drar. Hvis man husker å ta med seg en smakfull belønning på skituren, blir påskefjellet ofte en litt bedre opplevelse. Det er tydeligvis mange som er klar over dette, for vi ser at salget av turkjeks som Bixit øker kraftig i påsken hvert år, så her ligger det muligheter for økt salg for kreative kjøpmenn, sier Christoffer Jahr. Også polfarerne mener det er viktig å unne seg en belønning når de er på tur. - Både Amundsen og Rune og jeg tok med oss Sætre-kjeks som en ekstra energirik belønning til Sydpolen. Det er ekstremt viktig å ha noe å se frem til når man begynner å bli sliten på turen, og for vår del var Bixit Fullkornsbar dagens absolutte høydepunkt i nesten tre uker, forteller Stian. Amundsen på sin tid var også opptatt av tursnacks som motivasjonsfaktor og fikk spesialprodusert polarkjeks som utgjorde en viktig del av kostholdet hans. - Den klassiske norske turkosen med appelsiner, sjokolade og kjeks er det all grunn til å fortsette med. Det motiverer både store og små til ekstra innsats når man er på tur, sier Stian.

Ikke bare godt
Å prestere under noen av de mest ekstreme forholdene i verden er en enorm påkjenning for både kropp og sinn. Derfor er god planlegging og riktig kost avgjørende for å komme seg helskinnet i mål. Og litt ekstra påfyll i tanken kan være det som skiller mellom seier og tap.
- Det var ikke alt som smakte like godt, sier Rune Malterud (28) når han tenker tilbake på det uvanlige kostholdet han hadde på Sydpolen. Alle lagene hadde fått utdelt like matrasjoner som bestod av frysetørret mat på pose lik den man får i militæret. Men Rune og Stian hadde lært av samiske mattradisjoner og spedde på med reinsdyrstunge og en stor blokk med rent reinsdyrsfett i maten.
- Vi brukte fettet som ligger rundt nyrene og tarmene til reinen siden det er her det mest næringsrike fettet ligger. Og dette spiste vi hver bidige dag! Heldigvis hadde vi også med oss Bixit Fullkornsbar fra Sætre som en velsmakende belønning i en hverdag som handlet om blodslit. Bixit var den eneste formen for kos vi hadde på turen, og kjeksen bidro også med takknemlige påfyll med energi etter hvert som vi tilbakela mil etter mil i isødet, forteller Rune.

Populær kjeks på polplatået
Det var først og fremst æren som stod på spill for lagene som deltok i kappløpet til Sydpolen, men mellom det norske og de engelske lagene var det liten tvil om at en hundre år gammel rivalisering lurte under overflaten. Rune og Stian satt ut for å forsvare Norges posisjon som verdens fremste polfarernasjon, mens engelskmennene var fast bestemt på å revansjere Scotts nederlag mot Amundsen i 1911. Rivaliseringen til tross, var det fortsatt rom for litt felles hygge på polplatået.
- Det var litt kontakt mellom oss og det engelske laget underveis i kappløpet. Da vi møttes fikk engelskmennene smake på kjeksen vår, og de ble nærmest fra seg av begeistring. De ville gjerne bytte til seg mer, men vi hadde ikke lyst til å ta noe fra dem. I stedet ga vi bort det vi følte vi kunne avse, men ikke mer - Bixit'n var tross alt dagens høydepunkt for oss, forteller Stian Aker (28).

Kjeks i oppakningen - en norsk polartradisjon
Dette er altså ikke første gangen kjeks har vært brukt som et taktisk tilskudd i provianten under norske polarekspedisjoner. Da Amundsen slo Scott i sitt kappløp til sydpolen for nesten hundre år siden, hadde også han med seg egen kjeks fra Sætre. Kjeksen var spesielt laget for Amundsen og hans lag med polfarere.
Både Amundsen og Scott fikk spesiallaget egne kjeks til ekspedisjonen. En viktig forskjell var at Scott sine kjeks var bakt med hvetemel og natron, mens Amundsens Sætre-kjeks ble bakt med fullkornsmel og gjær. Amundsen sine kjeks var derfor langt mer næringsrike og hadde betydelig mer vitamin B enn Scott sine kjeks. Amundsen og hans menn var derfor bedre utrustet mot de store fysiske påkjennelsene under ekspedisjonen. Kjeksen som Amundsen hadde med seg ble siden solgt som Polarkjeks i norske butikker.

Fra Himalaya til det Indiske hav
Kjeks fra Sætre har befunnet seg i oppakningen til flere av våre største nasjonalhelter:
Trygve Gran ble utstyrt med Polarkjeks da han i 1919 fløy over Nordsjøen. En ekspedisjon til Grønland ble sponset i 1930 med Høygaard og Mehren.
En norsk Himalaya-ekspedisjon med Arne Næss fikk Sætre kjeks i både 1950 og i 1964.
Thor Heyerdahl fikk utviklet en spesialkjeks til en av sine Tigris-ekspedisjoner.
Monica Kristensen fikk i sin ekspedisjon til sydpolen lagt ut tolv depoter med forsyninger som også inneholdt kjeks fra Sætre. Av disse er det fortsatt mange igjen som ekspedisjonen ikke nådde frem til. Sætre kjeks befinner seg altså fortsatt ute i isødet et sted.