Kjemper for
like avgifter
07.05.09 11:36
Den særnorske avgiften på flasker og bokser som skal gjenvinnes og ikke gjenbrukes bør bort. Det mener Stein Rømmerud, kommunikasjonsdirektør i Coca-Cola Drikker og koordinator for Fellesalliansen mot grunnavgiften.
Hvis han får det som han vil, kan Norsk Resirk vente seg kraftig vekst i årene som kommer.
Fellesallliansen består foruten Coca-Cola av en rekke aktører som mener grunnavgiften på engangsemballasje må bort. Avgiften er i dag på én krone per boks eller flaske, noe som betyr over 450 millioner kroner årlig for emballasje i Resirk-systemet. Avgiften hindrer flere bryggerier og importører i å satse på gjenvinningsemballasje.
Gode argumenter
- Det er tre hovedargumenter for å fjerne grunnavgiften, sier Rømmerud, og trekker fram miljø, fri konkurranse og valgmuligheter for forbrukerne.
- Livsløpsanalyser dokumenterer at gjenvinning er mer miljøvennlig enn gjenbruk. Vi slipper å fylle lastebiler med tomme flasker når vi komprimerer i automatene, og vi slipper energikrevende vaskemaskiner for ombruksflasker. Dessuten er ombruksordningen konkurransehemmende, og hindrer nyvinninger som ville gi større valgmuligheter, til glede for forbrukere og bransjen, hevder avgiftsmotstanderen.
Venter på dom
Det er argumentet om svekket konkurranse som kan sette punktum for grunnavgiften. Fellesalliansen har klaget avgiften inn for EFTA-domstolen, og Rømmerud er overbevist om at myndighetene i Norge vil tape når saken kommer opp.
- For oss synes det klart at grunnavgiften er konkurransehemmende, og vi er overbevist om at den står for fall, før eller siden. Vi tror også at Finansdepartementet har innsett dette, ettersom de fra nyttår innførte en ny avgift på alkoholfri drikke som skal gi staten like mye inntekter som grunnavgiften, og dermed kan erstatte denne inntektsposten, sier Rømmerud.
Gradvis overgang
Hvis grunnavgiften forsvinner, vil det sannsynligvis bety at flere bryggerier og importører går over til gjenvinnbar emballasje og samarbeid med Norsk Resirk. Men ikke over natten.
- Nei, vi tror det kan ta mange år før all ombruksemballasje er borte, men det er heller ikke målet. Det viktigste er at systemene likestilles konkurransemessig, slik at aktørene kan velge det som passer dem og kundene best, avslutter Stein Rømmerud.