Kjedene tar for mye av øko-overskuddet

Av Odd Gunnar Nordengen


Det mener Emil Mohr, en av nestorene innenfor økologi i Norge. Han var i mange år leder av Debio, organisasjonen som godkjenner den økologiske produksjonen, og han sitter i dag som seniorrådgiver i Statens landbruksforvaltning.
- Det er et stort paradoks at de relativt høye prisene på økologiske varer ikke gjenspeiler det som produsentene sitter igjen med. Avstanden er unødvendig stor og selv om handelen selvsagt skal tjene penger, så må de vokte seg for at gapet ikke øker ytterligere. Et bredt økologisk varesortiment brukes ofte som et konkurransefortrinn. Da er det viktig å spille på lag med de som gjør denne særegenheten mulig, understreker Mohr.


Ikke kritikk

Han understreker at hans anliggende ikke er å kritisere kjedene, men han vil at aktørene skal stoppe opp og se på økologien med litt andre øyne enn bare de kommersielle. I dette ligger også en større forsiktighet med å øke prisene på økologiske varer.
- Det synes som om holdningen er at nå er økologisk så godt innarbeidet, at det er mulig å ta ut ytterligere fortjeneste på kategorien. Det kan bety at veksten stopper opp, sier Mohr.
- Forbrukerne sier at nok er nok.
Han mener videre at dagligvarehandelens kunder må bli enda flinkere til å etterspørre økologiske varer. Et butikkpersonale som jevnlig får spørsmål om økologiske produkter, blir nærmest tvunget til å gjøre noe.
- Det er naturstridig å drive butikk uten de varene som kundene hele tiden spør etter. Slik sett har forbrukerne stor makt og den bør de bruke, på en positiv måte. Jeg har selv opplevd hvordan en lokal Prix-butikk gradvis utvidet sortimentet til også å omfatte økologiske varer, understreker Mohr.


Ikke misbruke
Den erfarne øko-forkjemperen mener det er grunn til å heve pekefingeren overfor de som henger seg på øko-bølgen, uten annen hensikt enn å surfe på et navn.
- Når jeg for eksempel ser bilprodusenter bruke betegnelsen økologisk - ECO - så føler jeg et sterkt behov for å minne om at selve begrepet handler om en måte å produsere på, en metode. Det er med andre ord langt fra forenlig med industriell bilproduksjon. Jeg har også opplevd at potetprodusenter bruker betegnelsen økologisk, på tross av at de bruker kjemiske sprøytemidler. De mener at det er berettiget fordi andre deler av produksjonen, for eksempel hvordan potetgresset fjernes, er gjort innenfor en økologisk forsvarlig ramme.
Mohr sier at rekken av eksempler er lang og at mange aktører bedriver det som har fått betegnelsen green-washing eller grønn-vasking av produktene. Kanskje er kosmetikkbransjen klassens desiderte versting. Hva er for eksempel en hårsjampo organic?



Finanskrisen kan virke positivt
Selv om signalene blant annet fra England, hvor det økologiske salget har gått dramatisk tilbake, er dårlige nyheter, så tror ikke seniorkonsulent Emil Mohr at den så mye omtalte finanskrisen vil slå negativt her i landet.


Går over
For det første mener han at det store flertallet av oss faktisk ikke opplever noen krise, og han tror sågar at alt oppstyret kan slå positivt ut for de som jobber med økologi. Det begrunner han med at vi stopper opp og tenker oss om. En finanskrise går over, men det gjør ikke klima og miljøspørsmål - uten at vi mennesker bidrar aktivt. - Økologiske produktet er en viktig del av dette, sier seniorrådgiver Emil Mohr.






Bioforsk med som arrangør

Første nordiske konferanse
- Den globale matvareproduksjonen står overfor store utfordringer. Produksjonen er basert på stadig færre høykvalitative energiressurser, samtidig som klimaendringene setter matvaresystemet under ytterligere press.
Slik svarer Karin Ullvén i det som heter Centrum for Uthålligt Landbruk i Sverige, på spørsmål om hvorfor en slik nordisk konferanse blir arrangert.
- Vi kommer til å oppleve økt avhengighet av lokale, fornybare ressurser i primærproduksjonen, foredlingen, transportsystemene og distribusjonen. Det innebærer at vi må gjøre vidtrekkende forandringer av vår livsstil, fortsetter Ullvén.


Positivt
Hun sier videre at vi er i en situasjon hvor økologisk landbruk og økologisk mat betraktes som et attraktivt og positivt alternativ, både av produsentene og ikke minst forbrukerne. Og det er ikke bare på grunn av miljø- og helsemessige fordeler. Like viktig er de sosiale og økonomiske effektene av selve driftsformen. - Hvordan kan vi få det beste ut av disse mulighetene og samtidig snu utviklingen mot en økt tilpasning til framtiden utfordringer?, spør Ullvén. - Noen av svarene får vi kanskje ved å samle ekspertene på en nordisk økologisk konferanse.


Målet
- Hva er de øvrige målene med konferansen?
- Det er å skape et nordisk forum med fokus på økologisk og bærekraftig matproduksjon og forbruk. Temamøter, workshops og en større utstilling er virkemidlene i dette viktige arbeidet.
Med på messen i Gøteborg var representanter fra Norge. Sverige, Danmark og Finland. Utstillingsmessen Interfood ble arrangert samtidig.