Kålsmak på historisk grunn

Av Christian Dietrichson

Mye dreier seg om kål i Clas Husebys liv. Halvparten av det dyrkede arealet på 130 mål benyttes til hodekål og kinakål. Nå er det tid for å skjære den første hodekålen som ble plantet i begynnelsen av april.
- Vi begynte å høste for en uke siden. I år har kålen bare trengt 40 døgn for å vokse ferdig. Det er rekordraskt, erklærer vestfoldbonden.
Deler av tiden har kålplantene vært dekket med plast og vevet duk. Det gir lunere forhold og jevnere, raskere vekst.
På Huseby har det grodd helt fra vikingtiden. Arkeologene mener Skiringssal, ynglingeættens første sete, lå et steinkast fra våningshuset. Her er det funnet fundamenter etter en stor hall.


Ungarsk kål utfordrer

Tidligkålen skjæres først og fremst på mandager og onsdager. Clas og datteren Karine, som driver gården sammen, får hjelp av tre erfarne polakker. De får landbrukets tarifflønn så klart. Clas har klare synspunkter på hvordan den utenlandske
arbeidskraften bør avlønnes og synes det er synd man ikke kan konkurrere med timelønnen i handelen eller håndverksyrker. Uansett er det utfordrende å konkurrere med grønnsakimport fra lavkostland der timelønnen er en helt annen.
For tiden er det den ungarske kålen som byr på utfordringer.
- Den har en annen smak. Jeg skal være forsiktig med å si så mye mer, tilkjennegir Karine.
Fra annet hold i gruppen som besøker Huseby gård, kommer det klare utsagn om at den ungarske kålen har metallsmak. At kålen som nettopp er skåret på Huseby, har en ren og klar smak, er lett å konstatere.
Clas og Karine leverer til Bama og NorgesGruppen. Clas, som også arbeider med planlegning i Gartnerhallen, har merket seg en treghet i kjedenes prising av kål.
- Praksisen med å holde mest mulig like priser landet rundt, medfører at priselastisiteten ikke virker. Når volumet blir stort, ønsker vi produsenter å få prisen ned så raskt som mulig.