Stort sett skuffende pakker

Er det i dag jeg skal få se dagligvarebransjens neste ipod, eller en pizza som smaker slik det gjør på restaurant?
Noe som nører opp under forventningsgleden er det storslagne språket som gjerne blir brukt under presentasjonene. "Vi revolusjonerer kategorien - igjen"; "Tidenes største lansering" og "Produktet alle venter på", er klassiske overskriftsgjengangere. Når Powerpoint-presentasjonene i tillegg overgår hverandre i bruk av det aller siste innen bildeflyving og multimediateknikker (vel, når PCene fungerer), er det ikke rart at håpet om nye kommersielle høyder blir stort.
Dessverre blir jeg stort sett blir skuffet. Det er sjelden en enkeltstående lansering etterlater noe særlig mer enn krusninger på omsetningsstatistikken. Likevel, snarere enn å raljere over mangelen på gode nyheter (det er alle i hele bransjen enige om), tenkte jeg å fundere over hva jeg ville gjort i øyeblikk man virkelig stod overfor reell innovasjon.
For eksempel, hva hadde jeg gjort i South Boston i 1903, da King G. Gillette introduserte barberhøvelen? Ville jeg forstått hva hans oppfinnelse ville føre til, og gitt ham den fødselshjelpen han hadde behov for, selv om den første testen av produktet hans førte til at jeg skar meg på haken (enhver idiot kan da bruke en barberkniv, og ingen gidder vel å lære seg å bruke høvel)?
Eller hva ville jeg gjort i Stockholm i 1945, da Findus lanserte dypfryste grønnsaker? Det kan jo tenkes at jeg der og da ikke ville hatt noen særlig tro på at storparten av forbrukerne ville gå til anskaffelse av frysebokser (de var jo forferdelig dyre), og med det latt utviklingen av en hel industri gå fløyten. Forhåpentligvis ville jeg sett at frysekonservering var fremtiden, plassert ut frysere i alle butikker, og satset for fullt.
Det er enda mer svimlende å forestille seg jobben som innkjøpsansvarlig på Jacob's Pharmacy i Atlanta 8. mai 1886. Et møte skal avholdes med en herre ved navn Dr. Pemberton. Han skrår over gaten med en flaske konsentrat, som blandet med kullsyreholdig vann skal være særdeles godt og oppkvikkende. Jeg skal bestemme meg for om butikken min skal selge det som kommer til å bli verdens mest populære smak. Men hva om jeg ikke syntes at denne Coca-Colaen var noe særlig tørsteslukkende, og dermed sa nei? Man får håpe at Dr Pemberton var sta, og overtalte meg: 5 cent glasset var tross alt ganske billig, så hvorfor ikke prøve?
Og prøve gjør vi hele tiden. Nå vil neppe noen av lanseringene fra vårens lanseringsbølge sette like dype spor som de jeg har nevnt over. Likevel er noen nyheter interessante, og jeg vil herved driste meg til spå hvilken som vil gjøre det best.
Mitt tips går til et produkt som først så dagens lys i 1988, da produktutviklere i Trondheim kom på ideen å dekke salte maiskjerner med søt sjokolade, og dermed skapte en helt ny smaksopplevelse. Nå har noen lyse hoder funnet ut at denne smaken bør komme oss til gode i form av storplater. Og på grunn av den jubelen dette produktet skapte da jeg ga det til vennegjengen til min tolv år gamle sønn, og fordi det faktisk blir billigere for Smash-elskerne å spise Smash (jeg jobber jo i REMA 1000), tror jeg Smash-storplate blir vinneren. Hvis da produktet faktisk blir elsket av Smash-fanatikerne...
Ha en innovativ uke!