Coca-cola på ville veier

Det er sympatisk at Coca-Cola ikke er tilhenger av Irving, men det er merkelig at konsernet blander seg opp i TV2s redaksjonelle linje. Det er udemokratisk, fullstendig uhørt og et upassende press på den redaksjonelle linjen i TV2.
En slik opptreden fra en kommersiell aktør hører ikke hjemme i en demokratisk stat med fri presse. Det er opp til Coca-Cola å velge hvor de skal annonsere. Da legger de naturlig nok også langsiktige redaksjonelle vurderinger til grunn. Ingen forlanger at noen skal annonsere i media de ikke liker, selv om dekningstallene er mer enn tilfredsstillende. Det er imidlertid en prinsipiell forskjell på å velge bort media, mot å legge et eklatant press på de redaksjonelle prioriteringene et sted de allerede er kunde.
La det være sagt med en gang: Verken vi eller TV2 deler Irvings oppfatninger. Hans synspunkter er ikke bare rabiate, han driver også med historieforfalskning. Det forhindrer ikke at det er interessant og vesentlig å slippe ham til med sine synspunkter i media. Debattfrihet, uansett synspunkter, er en grunnleggende rettighet, et avgjørende fundament i alle demokratier.
Den politiske mobilisering vi har erfart de siste ukene mot Irving viser også at TV2 og andre medier, som har sluppet ham til, har utført en viktig samfunnsoppgave. Bevisstheten om holocaust er større i brede lag av folket etter at Irving forlot landet enn før han kom hit. Det er flere år siden vi har sett en så sterk mobilisering mot fanatiske synspunkter i Norge som det vi ar erfart de siste ukene.
Vi tror Coca-Cola har forregnet seg og spekulert i at de skal vinne støtte ved å markere sin motstand mot Irving. Det er både prinsippløst og historieløst.
En av Coca-Colas suksessfaktorer gjennom alle år, helt siden den beskjedne oppstarten i 1886 er at man ikke blander seg inn i politikk, i hvert fall ikke offisielt. Coca-Cola har solgt og tappet sine merkevarer i alle typer regimer. Apartheid i Sør-Afrika, kommunistiske stater bak Jernteppet og blodige diktaturer i Sør Amerika har ikke stoppet konsernets aktiviteter, om de ikke ble nektet adgang.
Det har de også fått kritikk for fra mange hold. Svaret fra konsernledelsen er alltid at Coca-Cola er en kommersiell aktør som best kan bidra til vekst og utvikling gjennom produksjon, handel og merkevarebygging; det området de er best på. Sagt på en annen måte. Coca-Cola har vært meget bevisst på rollefordelingen mellom politikk og marked. Det bør konsernet fortsette med - også i Norge.