Sikrere i sin sak

Av Christian Dietrichson

- 99 prosent av det jeg lærte kan brukes i arbeidet. Jeg føler meg sikrere når jeg skal ta beslutninger, erklærer Per Kristian.
I første halvdel av mai hadde Statoil-talentene de to siste eksamenene. Dommen faller 9. juni. Det gikk bra så at det må bli en A eller en B, føler talentet.


Lei av BI

Per Kristian begynte som nattevakt på en Statoil-stasjon i Drammen da han var 18 og gikk på videregående.
- Jeg hadde en kamerat som arbeidet på stasjonen, og syntes det hørtes greit ut, minnes han.
Etter videregående fulgte et hektisk år der han pendlet mellom hjemmet i Mjøndalen, Statoil-jobben og varehandelsstudiet hos BI i Nydalen. Mot slutten av andre semester kjente Per Kristian grundig på følelsen av å være lei skole og studier. Fra juni 2006 ble det farvel til lesesalen og full arbeidsdag hos Statoil Storo isteden.
Etter et halvår lød tittelen assisterende daglig leder. Økt ansvar fjernet imidlertid ikke ønsket om mer kunnskap, ikke minst når man bærer på en leder i maven.
- Skal man lede, trenger man utdannelse. Derfor passet det fint at halvparten av talentprogrammet er ledelsesfag.


Fikser det meste

Per Kristian synes de to årene med Statoil-utdannelse har vært helt "som gull". Talentgruppen rommet kolleger i samme situasjon. Hyppige tilbakemeldinger og gode lærere var andre sider ved utdannelsen som virket motiverende.
- Jeg hadde noen dårlige lærere på BI så jeg vet hva det innebærer.
I enkelte sammenhenger underviste han selv de andre i talentgruppen. Noen av eksamensbesvarelsene hans ble dessuten trukket frem til inspirasjon for de andre.
- Jeg lærte også mye av de andre gjennom diskusjon og deling av kunnskap, skynder han seg å legge til.
I stasjonshverdagen er det også noe å lære og mange gjøremål. Når Dagligvarehandelen kommer på besøk, er Per Kristian i engasjert samtale med Coca-Colas representant om drikkevarebestillinger.
Mjøndølingen er et handlingsmenneske på flere måter. Skal noe repareres, er det gjerne han som skrur, etter mange års samarbeid med en far som er bilmekaniker.
En som kan fikse det meste, er kjekk å ha. Kravet om høy standard på stasjonen ligger der bestandig. Også det jevne forbedringspresset kan gjøre hverdagen utfordrende.
- Presset er der hele tiden og innebærer også å motivere de andre ansatte.
Fem års stasjonserfaring har imidlertid ikke visket bort lysten til å lede en stasjon. Å arbeide i et team, gjerne på hovedkontoret, frister også.
- Fremover kan jeg nok utvikle meg mest på et annet sted enn på en stasjon.