Gjør livet surere for ranere

Av Christian Dietrichson

I løpet av årets første tre måneder ble 168 kiosker og butikker ranet. Det gir et snitt på to hver dag og innebærer en dobling fra i fjor.
- Når ranet har skjedd, er det for sent. Da må vi konsentrere oss om hjelpe ansatte og kunder med det de har opplevd. Vi bruker mye ressurser på slik oppfølging, sier sikkerhetssjef Lars Boye Halvorsen i Ica Norge.


Flest ran om vinteren

Første kvartal utgjør høysesongen for butikkran. I tillegg får man en liten topp utpå høsten når det begynner å bli mørkt igjen.
- Det er hyggeligere å være raner når det er mørkt og tomt i gatene. Det er ikke like morsomt når det er lyst og folk er ute til langt på kveld.
Hos Ica Norge er man forberedt på sesongvariasjonen i antall ran og styrker mottiltakene. Det gjelder både butikkrutinene, vakthold og beredskapen på sentralt kjedehold.
- Vi driller butikkene i å rapportere mistenkelig observasjoner og får derfor flere tips enn vanlig å følge opp. Også fra politiet får vi informasjon.
Hvor mange ran som avverges på grunn av tips, får man aldri svar på. Å vite når og hvor ranere slår til, er i det hele tatt en gåte sikkerhetsfolk hele tiden må bale med. Visste man det, kunne man satt inn motstøt der og da.
- Vi prøver uansett å være i forkant og lærer noe hver gang det likevel skjer et ran. Det gjør oss i stand til å tilføre butikkene og bransjen mer kunnskap som kan forebygge. Når ingen ting skjer, har vi gjort en god jobb.


Viktig å melde fra

Sjansen for å bli ranet i en dagligvarebutikk, er svært liten, understreker Lars Boye Halvorsen.
- Sjansen for at det skal skje deg noe, er enda mindre. Butikkansatte trenger ikke være redde for å gå på jobb.
De ansatte kan være med å gjøre arbeidsplassen enda sikrere ved å melde fra når mavefølelsen forteller dem at noe ikke er helt som det skal. Det kan for eksempel dreie seg om merkelige spørsmål i telefonen eller en bil som står utenfor butikken.
I vinter fikk Ica Norge bevis for hvor viktig det er med gode overvåkningsbilder. Ranet av en butikk i Bærum ble oppklart fordi et skarpt bilde tydelig viste hva slags kniv som ble brukt.
- Det ryktes fort i ransmiljøet hvor det er vanskelig å slå til, for eksempel der det er droppsafe eller CashGuard.



Sikrer seg med teknikk
Andre butikker får kontanthåndteringsmaskinen etter vurdering.
- Til nå har vi ikke opplevd noen ransforsøk mot en CashGuard, konstaterer sikkerhetssjef Lars Boye Halvorsen.


Bare å logge seg på

Å få åpnet en CashGuard er en omstendelig prosess. Er det noe ranere ikke har, så er det tid. Det samme forholdet gjelder for droppsafer. Nøkkelen til disse ligger ikke i kassen, men et annet sted, gjerne i butikksafen.
For en butikk med fem kasser koster det vel 10.000 kroner pr. måned å ha installert CashGuard i alle kassene når maskinene leies.
- Blir det en stor investering i forhold til en marginal forbedring av sikkerheten?
- Med alle effekter er dette et positivt tiltak. I tillegg til sikkerheten oppnår vi en effektivisering av kontanthåndteringen og større fleksibilitet i personalbruken.
En ansatt som skal overta en CashGuard-kasse, trenger bare å logge seg på og slipper styret med sin egen kontantskuff, som man må ha med seg i vanlige kasser.
- Hadde det bare dreiet seg om sikkerheten, hadde vi nok likevel foretatt en mer selektiv utrulling.

Det farligste

tidspunktet
Ran av dagligvarebutikker skjer som oftest den siste halve timen før stengetid.
Gode rutiner som følges, gjør en best rustet. Mye handler om å ikke friste ranerne.
*Hvem som gjør hva den siste halve timen, må være avklart.
*Penger skal ikke vises frem unødvendig.
*Kassebeholdningen må være så lav som mulig.
*Kunder som betaler kontant, må få raskt og presist oppgjør.