Konkurransedyktige bønder

Han mener et kraftig prispress fra kjedene har bidratt til å gjøre situasjonen vanskelig for Nortura og andre kjøttvareprodusenter. Han henstiller til kjedene om å ta ansvar.
Haugstads resonnement illustrerer kanskje hvorfor han må gå av som bondehøvding etter bare et år. Nortura står, som konsernsjef Geir Olav Opheim har understreket flere ganger, overfor en rekke fundamentale problemstillinger. At Norturas kunder har makt og er villige til å bruke den er naturligvis en utfordring. Det er imidlertid naivt å tro at kjedene vil ta et spesielt ansvar for Nortura. Kjedene forhandler om best mulige innkjøpsbetingelser. Det er opp til Nortura å påse at resultatene er til å leve med. Sånn fungerer rollefordelingen, enkelt og greit.
Finanskrisen har bidratt til at kortene i dagligvarebransjen på mange måter spilles annerledes. Priskonkurransen og prisfokus er blitt langt sterkere. Lavprisbutikkene vinner andeler og det selges langt mer på priskampanjer. Prisfokus og trading down til handelsmerker er en selvforsterkende trend som neppe lar seg stoppe med det første, selv om det på lang sikt kan bidra til å svekke lønnsomheten i hele verdikjeden.
Psykologien i markedet er veldig prisfokusert. Konsumentene velger et billigere alternativ når kvalitetsforskjellen knapt er merkbar. Norges mektigste konsernsjef i dagligvarebransjen, Sverre Leiro, har påpekt at kvaliteten på handelsmerkene generelt sett er for gode. Avstanden til merkevarene er for liten. Det skviser lønnsomheten, ikke bare i Nortura, men i leverandørleddet generelt. Her er det ikke bare Nortura som har en jobb å gjøre.
Særlig på ferskvarer er situasjonen dramatisk. Det er en klar endring i adferd. Råvareprisene går opp for å sikre bøndene bedre inntekter, mens salgsprisene går ned. Det setter Nortura i en tøff marginskvis som det er umulig å leve med på lengre sikt.
Avstanden til EUs råvarepriser er økende, godt illustrert ved at Harry-handelen er større enn noen gang. Fortsetter utviklingen mot større forskjeller i råvarepriser kan skadevirkningene bli store både for landbruket og for industrien. Landbruket bør i mindre grad snakke om kjøpekraftsutviklingen for den enkelte bonde, og i større grad konsentrere seg om å bli konkurransedyktig. Virkemidlene er en kombinasjon av strukturendringer i landbruket og statlige virkemidler.
En helt avgjørende utfordring er Norturas egen kostnadsbase. Konsernsjefen sier selv at mange kutt burde vært tatt for flere år siden. Han har naturligvis helt rett, selv om dramatikken i varslede kutt overrasker mange.
Samvirkemodellen har både styrker og svakheter. Svakheten er at endringer ofte kommer sent og gjennomføres for tregt. Nortura er ikke, og skal ikke være, et distriktspolitisk virkemiddel. Konsernet må konsentrere seg om videreforedling av kjøtt på kommersielle vilkår. Det vet konsernsjef Geir Olav Opheim. Avgjørende for gjennomføringskraften er det at også eierne innser det. Uten et sterkt og lønnsomt samvirke ingen lønnsomme bønder. Ikke sant, Brekk?