- Brustadbua et vepsebol!
13.08.09 11:47
Valgkampen er i startgropa, og utfallet av høstens stortingsvalg kan på enkelte områder føre til endringer av betydning for norsk dagligvarehandel.
Av Stian Vasvik
Det mener direktør Thomas Angell i Handelens- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH). Når det gjelder landbrukspolitikken derimot, og eventuelle lempninger på importvernet eller endringer innen jordbruksoppgjøret, tror han ikke at noe vil skje i den kommende stortingsperioden - selv ikke om Frp og Høyre skulle danne regjering sammen alene.
- Det eneste måtte være om et vedtak i WTO skulle få følger for Norge. Men også på det hold er jeg heller pessimistisk for tiden, sier Angell på telefon fra Portugal til Dagligvarehandelen
Brustadbrua
Angell: - Beholder de rød-grønne makten, er det ingen ting som tyder på at regelverket vil endres. Vi har gjentatte ganger oppfordret kulturminister Trond Giske (regelverket forvaltes av hans departement, red. anm.) til å se på problemstillingen. Han vil imidlertid ikke ta i saken, som har utviklet seg til et skikkelig vepsebol. Tilbake i 2002 ytret både Bjarne Håkon Hansen (Ap), Karita Bekkemellom (Ap) og Øystein Djupedal (SV) forståelse for å overlate lukningsvedtektene til kommunene uten at noe skjedde. Men når man ser på bransjeglidningen, og lukningsvedtektene som eksempelvis hagesentre kan praktisere, er det på høy tid å gjøre noe med dette. En borgerlig samlingsregjering vil heller ikke gjøre noe her, saken er en hellig ku for KrF.
Kjøpesenterstoppen
Angell: - Jeg håper en ny regjering vil lempe på regelverket, som i dag framstår som svært rigid. Hensikten med loven er selvsagt å styrke handelen i bysentra, men et nei til et byggevarehus i utkanten av en by betyr at ikke driverne vil legge varehuset i sentrum. Det er faktisk ingen som tar trikken for å kjøpe planker. Erfaringene så langt med loven tilsier heller ikke at den har stimulert sentrumshandelen i særlig grad.
Grensehandel
Angell: - Diskusjonen er et broket bilde. Det var jo faktisk Bondevik II-regjeringen som satte ned avgiftene på sprit for å få ned grensehandelen. Hvis FrP og Høyre danner regjering alene, er jeg relativt optimistisk i forhold til tiltak som kan bremse handelslekkasjen. Men også Arbeiderpartiet har i tidligere tider vært opptatt av å demme opp for grensehandelen. Skulle arbeidsløsheten øke kraftigere framover, vil kanskje de rød-grønne ta noen grep. Slik grensehandelen er i dag, taper Norge anslagsvis i underkant av 10.000 arbeidsplasser. Det burde ha innvirkning på en rød-grønn regjering hvis ledigheten øker.
Særavgifter
Angell: - Her er det provenyet, altså inntektene til Staten, som avgjør. Politikere fra alle partier har i opposisjon gitt uttrykk for at disse avgiftene bør bort, men når de kommer i posisjon skjer det ingenting. Men jeg tar det for gitt at en eventuell borgerlig regjering fjerner grunnavgiften. (Grunnavgiften er en avgift på en krone pluss moms for engangsemballasje, red. anm.).
Avgiftene på øl og vin
Angell: - Øl- og mineralvannforeningen hevder at avgiftsnedsettelsene på vin kontra øl fremmer forbruket av de aller sterkeste drikkene. Det er antakelig en riktig analyse. Det er ingen tvil om at økt vinsalg demper ølomsetningen i dagligvarebutikkene. Det kan være at de rød-grønne får øynene opp for denne skjevheten: Historisk sett er øl arbeiderklassens drikke, mens vin i lang tid var fiffens domene. Slik er det selvsagt ikke lenger, men Norge har stolte bryggeritradisjoner med i røtter i Arbeiderpartiet. Her kan det komme endringer - uansett utfallet av valget.