Får vi lavere moms på sunn mat?

Av Stian Vasvik

7)      Hvilke tiltak vil ditt parti foreslå for å fremme salget av sunne produkter i Norge?  


Ap:

1) Vi lever godt med flere prosentsatser.
2) Ap synes matmomsen er på riktig nivå.
3) Det kunne muligens ha noen effekt i grensenære områder, men utgangspunktet blir feil: Da måtte vi konkurrere på alle skatte- og avgiftsområder. Problemet er ikke stort nok til å rokke ved momsen som er en av grunnpilarene i finansieringen av fellesskapet. Grensehandelen skyldes dels at varer og tjenester er billigere, men også at lønningene i Sverige er lavere. Sverige har grensehandel til Danmark, danskene til Tyskland og så videre. Det blir en evig runddans.
4) Ap vil satse på det man kjenner effektene av, nemlig at avgiftsøkninger bremser forbruk. Vi har til dags dato ikke sett noen tall som viser at tidligere momskutt på mat i sin helhet har gått til forbrukerne. Ap frykter at flere ledd vil ta sin del av kaka. Vi bør derfor i stedet se på en omlegging av særavgifter, slik at usunne produkter blir dyrere enn de er i dag. Det jobber vi også med i regjeringenog er varslet i forbindelse med budsjettene. Men vi er ikke i mål enda.
5) Nei.
6) Ap har ingen plan om dette i dag. Fedme og sykdommer er imidlertid et voksende problem, og dette kan være et av punktene som legges i en tiltakskurv.
7) Ved å installere et avgiftssystem der stort innhold av sukker blir dyrt. Ap har også, som det største partiet, et ansvar for å gjøre forbrukerne oppmerksomme på deres makt. Det gjelder frukt og grønt i stedet for sjokolade ved kassene i butikkene som noen kjeder har startet med. Dette handler også om folkeopplysning.


Høyre:

1) Høyre har ikke tatt stilling til dette i partiprogrammet. Det kan være en fordel med lav sats for å sikre at norske matvarer ikke blir for dyre for forbrukerne, men det er også en fare for at dagligvarekjedene tar gevinsten ved lavere sats. Det er like viktig å sikre konkurransen i markedet.
2) Vi mener at matmomsen ikke bør reduseres nå. Det er andre skattereduksjoner som skatt på vanlige inntekter og arveavgift som er viktigere for oss å redusere. Høyre har i noen alternative statsbudsjetter før finanskrisen økt matmomsen noe. Andre skattereduksjoner ga likevel at forbrukerne kom bedre samlet ut økonomisk.
3) Høyre er skeptisk til at lavere matmoms er riktig virkemiddel for å hindre grensehandel. Norske matvarer har en kvalitetsgaranti som forbrukere flest setter pris på. Utviklingen i valutakursen (og norske lønninger) vil normalt bety mye mer enn momsnivået. Isolert sett vil ansvarlig pengebruk på statsbudsjettet fra Høyre være med å sikre konkurransedyktig kronekurs og norsk kostnadsnivå.
4) Høyre har ikke gått inn for noen spesielt lavere moms på frukt eller grønnsaker. Vi mener kostholdet vårt i hovedsak er et personlig ansvar og støtter heller informasjonsarbeid for holdningsendring hos utsatte grupper. Høyre har gått inn for lavere barnehagepris for lavinntektsfamilier og 2000 kr i ekstra barnetrygd for de med mange barn.
5) Det er lite aktuelt da Høyre ikke går inn for lavere moms per i dag.
6) Høyre har ikke vurdert en slik ekstraskatt. Dersom det skulle bli aktuelt senere, er det helt nødvendig å redusere flere andre skatter/avgifter på andre områder. Som sagt er det i hovedsak ett personlig ansvar med kosthold og ingen aktuell prioritering for Høyre.
7) Mer informasjon og fokus på helse i samfunnet vårt har medført at spesielt den unge befolkningen er opptatt av kosthold for seg selv og sine barn. Det er positivt. Høyre mener det er grenser for politikk, og at sunnere matvaner følger av en god økonomisk vekst og høyere utdannelse i befolkningen over tid. Høyre vil trygge jobbene og sikre lavere skatteregning for familiene. Det vil bidra til at forbrukere har bedre råd til å velge sunt kosthold.


FrP:

1) Fremskrittspartiet vil ha differensiert matmoms i Norge.



Sp:




Venstre:


KrF:

1) Lavere matmoms ble innført  i sin tid av sentrumsregjeringen, hvor KrF deltok. KrF ønsker å videreføre dette prinsippet.