Arbeider for å bevare tilliten

Av Christian Dietrichson

- Folk er i hovedsak positive til kameraovervåkning. Den virker preventivt på uønskede hendelser, mener direktør Jan Tore Larsen i Vakt Service AS.
Her er direktør Georg Apenes i Datatilsynet av en annen oppfatning.
- I Storbritannia har kameraer ikke fått folk til å endre adferd i vesentlig grad. Vi har en overdreven tro på effekten på folks adferd. I oppklaring av lovbrudd har overvåkningen likevel hatt betydning.


Nachspielunderholdning

Diskusjonen rundt kameraovervåkning har dreiet seg mye om hvem, hva og hvor det overvåkes. Det er i grunnen likegyldig, mener Larsen.
- Hva informasjonen brukes til, er det avgjørende. Her er regelverket mangelfullt.
Larsen vil sette foten ned for lokal lagring av billedopptak, vel vitende om at kjedenes sikkerhetssjefer vil protestere. Han etterlyser også sertifisering, slik man har det for tyverialarmer.
- Man har ingen krav til den som behandler bildene. Det kan føre galt av sted. I dag brukes kameraopptak noen ganger som nachspielunderholdning.
De som skal behandle bildene, ikke minst på driftssentraler, bør autoriseres. Dessuten bør uttak av bilder loggføres. Det vil gjøre det enklere for Datatilsynet å utøve kontroll og heve terskelen for billeduttak.
Georg Apenes i Datatilsynet er inne på noe av det samme.
- Jeg er ikke urolig for monitorering. Her fungerer kameraet som et forlenget øye. Når det gjelder opptak, trengs kanskje strengere regler.
Også når det gjelder lagring, er det noe å ta tak i. I mange tilfeller følges ikke reglene for sletting. Årsaken er først og fremst at folk har andre ting å bruke tiden på, tror Apenes.


Har utarbeidet bransjenorm

Kameraovervåkningsbransjen har sett behovet for å regulere seg selv og har i det siste derfor utarbeidet installasjonskrav til kameraanlegg.
- I bransjenormen definerer vi blant annet kompetansekrav og pålegger installatørene å veilede kundene i Datatilsynets krav, sier fagsjef Bjørn Fossum i Norsk Teknologi.