Gjelder å henge med i svingene!
10.09.09 11:39
De butikkene som ikke tar lokal mat på alvor, risikerer å bli valgt bort av kundene.
Coop har lenge vært opptatt av å gi lokale produsenter plass i butikkene.
- Sogn og Fjordane har mange dyktige, lokale matprodusenter. Derfor er det naturlig at kundene finner deres produkter i butikken.
Ruben Lindberg er glad for økt fokus på lokal produsert mat, men han advarer kjedene mot å si en ting - og gjøre noe annet.
Av Odd Gunnar Nordengen
Lokal mat-interesse er stor
Tall som kommer fram i en undersøkelse som Norstat har gjort for Coop Norge, viser at interessen for lokal- og kortreist mat ikke bare er stor; den er svært stor. Over 80 prosent av de spurte sier at norske mattradisjoner er viktig, og: De sier de ville ha spist og drukket flere lokalproduserte produkter dersom utvalget hadde vært større i dagligvarebutikkene. Derfor er det er ingen tvil om at dette er signaler og holdninger fra kundene som kan bli alvorlige - for de som velger å ignorere den lokale tilknytningen.
Vanskelig
Tallene fra Norstat er klare på at Østlandet er den delen av landet som er dårligst til å ta vare på sine lokale tradisjoner. Fattige en av ti mener at østlendingene tar vare den lokale arven. Over halvparten av de som svarte sier at det er vanskelig å finne de lokale produktene fra de mindre aktørene. Dette stemmer godt med det produsentene selv sier, nemlig at de synes det er vanskelig, både å få innpass i kjedene og i tillegg få en eksponering øker salgbarheten.
Kultur og trend
Informasjonssjef Ole André Myhrvold i Coop Norge sier til bladet I Coop, at selv om finanskrisen har skjøvet en del av hverdagshandelen over i lavprissegmentet, så må vi ikke glemme at mat er kultur og trend. - Når finanskrisen er over står vi fortsatt igjen med klimakrise og matkrise, noe som ytterligere vil sette miljø og økologi på dagsorden.
Myhrvold trekker også fram at norske kokker blir stadig mer opptatt av å velge norske råvarer. Gastronomisk Institutt og KSL Matmerk har oversikter som viser at fisk, skalldyr, norsk lam og viltkjøtt står øverst på listene i kokkenes valg. Begrunnelsen er at norsk mat kan knyttes til historie og opprinnelse.
150 leverandører
I dag finnes det rundt 150 godkjente leverandører. I tillegg kommer et tilsvarende antall som ikke er registret sentralt hos Coop.
- Over 350 norske bønder har i dag et samarbeid med oss. Det har blant annet bidratt til at vi er først med norsk vinteragurk, vi har norsk tomatandel på over 50 prosent, vi er eneste kjede med norske tomater året rundt og vi har en norsk minigulrot, sier informasjonsdirektør Bjørn Kløvstad.
Coop Extra Førde satser tungt
Det sier Ørjan Alme, dagligvaresjef ved Coop Extra Førde. Butikken ble åpnet i oktober for to år siden, men har allerede tatt betydelige markedsandeler. Mange mener at det spesielt er den butikken som er årsaken til at etableringen av Ica Maxi Førde ble en kortvarig historie. Den har nå stengt dørene.
Butikk i butikken
Da Coop sentralt tidligere i år bestemte seg for ytterligere å øke satsingen på lokal- og kortreist mat, blant annet gjennom egne kampanjeuker, så bestemte Extra-butikken i Førde seg for å gjøre dette skikkelig. I sommer ble det derfor bygget et eget torg i tilknytning til ferskvareavdelingen, en slags butikk i butikken. Her får lokalprodusentene muligheter til selv å demonstrere produktene de lager og varene får en helt særegen eksponering. Også frys og kjøl er integrert i torget.
Selger bra
- Lokalmattorget er blitt en suksess, sier Ørjan Alme. - Det tar selvsagt tid å kjøre inn en helt ny avdeling, men tilbakemeldingene både fra kundene og produsentene er svært gode. Kundene sier at nå finner de varene på en enklere måte og produsentene på sin side forteller at de aldri har solgt så mye som nå.
- Hvorfor denne satsingen?
- Fordi det faller helt naturlig. Kundene vil ha denne typen produkter og produsentene er der.
- Er avdelingen tung å drifte?
- I begynnelsen gikk det en del tid, men det har nå gått seg til. Lokalmattorget er blitt en viktig del av det totale butikktilbudet.
- Snakker med to tunger
Lundberg, som begynte sin kjøttfaglige løpebane ved Stabburet Matsenter i Fredrikstad, startet og er daglig leder av Bagn Pølsemakeri i Valdres. Bedriften satser offensivt, blant ved å bygge et nytt anlegg.
To tunger
- Vi må inn i flere dagligvarebutikker. Og vi må ikke bare inn; produktene må få en plassering som gjør det mulig å selge. Jeg føler vel at aktørene i dagligvarebransjen snakker med to tunger, sier han i et intervju med bladet Kjøttbransjen. - Kjedene sier at de ønsker produkter fra småskalaprodusenter, men når det er snakk om plass i hyllene, så er det ikke alltid like enkelt.
Mer påkostet
Spekematgründeren mener det blir feil når dagligvarebutikkene sidestiller spekemat fra mindre produsenter med de samme produktene fra den øvrige kjøttindustrien. - Vi som er små bruker en annen prosess. Det resulterer i produkter som er mer "påkostet", sier Ruben Lindberg.
Ved Bagn Pølsemakeri produserte de i oppstartåret 1990 tre tonn med spekepølse. Nå er det ti-doblet. Målet er 100 tonn innen fem år.