Vil ha større åpenhet

Utgave:
29
.
2009
10.09.09 11:39
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk forlanger mer åpenhet i dagligvarehandelen og tar til orde for en maktutredning om verdikjeden for mat.
Lars Peder Brekk er bekymret for mangfoldet i norsk dagligvarehandel og at for mye dreier seg om pris.
Av Stian Vasvik


Brekk: om dagligvarebransjen:
- Bransjen må legge til rette for åpenhet som sikrer at omverden oppfatter aktørene som ansvarlige, langsiktige og rettferdige. Virvaret av gebyrsystemer, rabattordninger, bonussystemer og eierforhold i bransjen er det motsatte av åpenhet og transparens, mener Brekk, og legger til:
- Ut fra de opplysninger vi sitter med, er det grunn til å anta at slike systemer omfatter betydelige beløp - mellom seks og åtte milliarder kroner. Dette er beløp som er med på å tilsløre hvor marginene tar veien og som kunne tilfalt forbrukerne, bonden eller de butikkansatte.


Blander roller

Det var på riksmøtet til Rema i Trondheim forrige helg at landbruks- og matministeren kom med dette utspillet.
Brekk tar også til orde for en maktutredning om verdikjeden for mat. En av beveggrunnene for det er at dagligvarehandelen ikke lenger bare opptrer som detaljister, men også i økende grad i industrien og som leverandør.
- For eksempel er Tom Kristiansen styreleder i Nordfjordkjøtt, sa Brekk, henvendt til Rema-salen.
Brekk mener at framveksten av emv aktualiserer spørsmålet om konkurransen foregår på like premisser og om slikt eierskap også kan bidra til matmangfold.
- I Norge har dagligvarekjedene nesten uten unntak satset på emv som lavprisprodukter. Spørsmålet er hvordan det er mulig å selge så rimelige produkter, sier ministeren.


La de beste vinne!

Brekk medgir at det for forbrukerne isolert sett er bra at noe blir rimeligere. Samtidig er det grunn til å spørre om forbrukerne tjener på at noe også blir dyrere enn det burde være.
- Handelen har vel ikke tenkt å tjene mindre penger. Hva er de langsiktige effektene av at produkter selges til lavere pris enn kostnadene, spør Brekk og mener at det fra en samfunnsøkonomisk innfallsvinkel er vanskelig å forstå at varer selges lavere enn kostnadene, mens andre prises høyere enn de burde ha vært.
- Poenget er at varer burde selges til riktig pris som reflekterer kostnadene. Da vil de beste aktørene vinne i markedskonkurransen: Primærleddet får marginer, idustrien får marginer og også handelen tjener penger, mener ministeren.

- Må ikke overprises
Han viser til at finanskrisen har økt oppmerksomheten i bransjen i favør av billigmat. Brekk er redd for at dette svekker de siste års utviklingsarbeid, ikke minst i forhold til satsningen på kvalitet og økologi:
- Vi får meldinger om færre synlige økologiske produkter i varehyllene, samtidig som prisene på øko-mat ser ut til å øke markant.
I følge Brekk koster nå en økologisk Norvegia på Centra omlag 60 kroner mer for kiloen enn en konvensjonell Norvegia. Og den koster over 110 kroner mer for kiloen enn Remas Landlordost.
- Dette kan ikke forklares verken med råstoff eller industriens kostnader, sier Brekk og stresser at nye kvaliteter ikke må overprises.
Han viser til at Tine tar rundt 20 prosent merpris for sine økovarianter - og at dette
gjenspeiler deres merkostnad.
- For stor avstand i pris stopper utviklingen på nye kvaliteter, advarer Brekk.

Dagligvarehandelen - Jobb og karriereStilling ledig

LEDIGE STILLINGER
NYHETSBREV

SISTE UTGAVE
Butikkrunden
Lite imponerende arvtager
Sist vi var i lokalene, for syv år siden, var det en sliten Coop Mega vi besøkte. Nå hadde de blåhvite bestemt at det skulle lavpris inn der, uten at det bedret vårt inntrykk.
Dagligvarefasiten
Har du full oversikt over kjedenes andeler av totalmarkedet?
Vet du hvor de forskjellige kjedene hører hjemme?
Kjenner du utsalgsstedet navn, beliggenhet, størrelse og kjedetilknytning?.
Hvem er hvem
Hvem er hvem gir en oversikt over hovedkontorer og kjeder i de sentrale grupperingene i dagligvare detalj i Norge og Norden, samt de viktigste aktørene i kiosk, - bensin og servicemarkedet.