- Maten er ikke for dyr i Norge

Utgave:
29
.
2009
10.09.09 11:39
Bør konkurransen styrkes i norsk landbruk? Bør importregler og kvotesystemer mykes opp? Les hva partiene mener i Dagligvarehandelens siste rundspørring.



1) Bør importreglene for landbruksprodukter - fra kjøtt via grønnsaker til melk - lempes på?2) Norske melkebønder mottar omlag 4 kroner literen, mange av deres kolleger i EU oppnår bare halvparten. Er det prinsippielt riktig å fristille norsk landbruk fra internasjonal konkurranse?3) Mener ditt parti at matvareprisene i Norge er på riktig nivå?4) Bør jordbruksoppgjøret kun dreie seg om matpriser, eller også ha distriktspolitiske elementer i seg?5) Bør fraktutjevningstillegget på drivstoff gjeninnføres, slik at bensinstasjoner i distriktene kan konkurrere på likt grunnlag med stasjoner i sentrale strøk?6) Hvorfor bør ansatte i varehandelen stemme på ditt parti?

Ap:
1) Vi er opptatt av å få på plass en ny WTO-avtale. Det var ikke Norges skyld at forhandlingene strandet sist gang. Vi er opptatt av å opprettholde landbruket over hele landet, og om nødvendig skjerme noen produkter. Samtidig vil vi opptatt øke importen fra utviklingsland. Det kan bli nødvendig med noen omstillinger i norsk landbruk, men det skal ikke gå ut over det landsdekkende landbruket vi vil ha.
2) Ja, utfra de klimatiske forutsetningene Norge har, er det riktig å skjerme norsk landbruk.
3) I forhold til inntektsnivået er ikke matprisene i Norge veldig høye. Det koster penger å produsere mat, samtidig som bøndene må en rimelig inntekt. Men vi kan ikke bare øke prisene, derfor fikk årets jordbruksoppgjør en annen profil enn i fjor, da forbrukerprisene steg forholdsvis mye.
4) Landbrukspolitikken dreier seg om matproduksjon, men også om bosetting, næringsmiddelindustri og reiseliv. Man ikke redusere jordbruksoppgjøret til kun matpriser: Det handler også om å ivareta og utvikle kulturlandskap og distriktene.
5) Det skal på plass. Vi har dessuten redusert avgiftsnivået i såkalte D-kommuner, noe som virkelig monner for næringslivet i distriktskommuner.
6) Fordi hovedmålet til Ap er arbeid til alle. Vi har styrt Norge sikkert gjennom finanskrisen og satser stort på helse, skole og miljø. For oss er det viktigere enn skattekutt. I tillegg har vi sterkt fokus på en av de viktigste globale utfordringene, nemlig den internasjonale matvarekrisen.



FrP:





Høyre:



SV:

1) SV ønsker å tilrettelegge for import til Norge fra de fattigste landene i verden, de såkalte MUL-landene. Dette må skje på en måte som ikke utgjør en vesentlig trussel mot norsk landbruk.2) Importvernet er sentralt for å bevare landbruket og dermed langt på vei bosettingsmønsteret i Norge. SV vil forsvare denne ordningen.3) I forhold til lønnsnivået i Norge er det ikke noe i veien med norske matvarepriser. Det som imidlertid bekymrer oss er at folk blir stadig tykkere, slik at noen usunne matvarer nok kan burde vært litt dyrere.4) Det er ingen nødvendig motsetning mellom dem. Landbrukspolitikken har historisk vært begrunnet ut fra tre forhold; Hensyn til landbruket/kulturlandskap, landets matvaresikkerhet og distrikspolitiske hensyn. I tillegg kunne gjerne man lagt til hensyn til dyrevelferd og miljø, for eksempel ønsket om å styrke forsyningen av kortreist mat. Matvarepriser spiller uansett inn i flere av disse elementene. 5) Vi har lovet i Soria Moria-erklæringen å gjennomføre gjeninnføre fraktutjevningen på drivstoff.6) Fordi de ønsker et samfunn med mer rettferdighet, der ulike mennesker får like muligheter, og fordi de ønsker et mer miljøvennlig samfunn.



Senterpartiet:
1&2) Norsk landbruks viktigste oppgave framover er å produsere trygg og ren mat og gjennom dette sikre at Norge tar sin del av ansvaret for internasjonal matvaresikkerhet. Norsk landbruk har ulemper knyttet til klima og arrondering som gjør at en i en normalsituasjon ikke kan konkurrere prismessig med de store eksportlandene. For å opprettholde og videreutvikle vår landbruksproduksjon er det




Venstre:



KrF:
Har ikke svaret på Dagligvarehandelens spørsmål.

Dagligvarehandelen - Jobb og karriereStilling ledig

LEDIGE STILLINGER
NYHETSBREV

SISTE UTGAVE
Butikkrunden
Lite imponerende arvtager
Sist vi var i lokalene, for syv år siden, var det en sliten Coop Mega vi besøkte. Nå hadde de blåhvite bestemt at det skulle lavpris inn der, uten at det bedret vårt inntrykk.
Dagligvarefasiten
Har du full oversikt over kjedenes andeler av totalmarkedet?
Vet du hvor de forskjellige kjedene hører hjemme?
Kjenner du utsalgsstedet navn, beliggenhet, størrelse og kjedetilknytning?.
Hvem er hvem
Hvem er hvem gir en oversikt over hovedkontorer og kjeder i de sentrale grupperingene i dagligvare detalj i Norge og Norden, samt de viktigste aktørene i kiosk, - bensin og servicemarkedet.