Klima: Bedrifter etterlyser klimakrav - ...og Solheim vil ha mer «skrik og hyl» fra næringslivet

– Myndighetene kan godt stille større krav til oss, sier konsernsjef Sverre Leiro i Norgesgruppen, som er en av partnerbedriftene i prosjektet KlimaGevinst. Til gjengjeld forventer han at myndighetene følger opp og motiverer bedriftene til å følge kravene og nå målene.

Miljø– og utviklingsminister Erik Solheim på sin side etterlyser mer «skrik og hyl» fra den delen av næringslivet som applauderer miljøkrav. I dag er det de som er imot miljøomlegging som skriker høyest, mener han.

KlimaGevinst er et partnerskap mellom Mandag Morgen og 14 ledende bedrifter i Norge. I ett år har de drøftet og utredet hvordan norsk næringsliv kan spille en rolle i arbeidet med å utvikle lavutslippssamfunnet, og sist uke la de frem sine anbefalinger i en sluttrapport.

Budskapet er at bedriftene har startet klimajobben. Nå ønsker de tydelig politisk lederskap og inviterer politikerne til partnerskap. De håper store ord og ambisiøse, langsiktige mål omsettes i konkrete og forpliktende delmål og mer forutsigbarhet. Bedriftene vil ikke bare vite hvor vi skal være i 2020, men også i 2015.

– Når vi i næringslivet forlanger bedre rammebetingelser, må vi samtidig vise at vi selv tar klimaendringene på alvor. Forbrukerne vil også i stadig økende grad etterspørre klimavennlige produkter og tjenester. Derfor er det i virksomhetenes egeninteresse å ta det første skrittet ved å jobbe mot å minimere egne utslipp og fremme klimavennlige løsninger, sier konserndirektør Kjerstin Fyllingen fra TrygVesta Forsikring.

Mandag Morgen skrev sist uke om ett av forslagene i sluttrapporten, støtte til å bygge flere pilotanlegg hvor ny, banebrytende teknologi kan prøves ut. For å nå klimamålene mener bedriftene i KlimaGevinst at det trengs en mangedobling av investeringene i forskning på og utvikling av klimavennlig teknologi. I tillegg tar de til orde for:

* Energieffektivisering: Krafttiltak for energieffektivisering. Blant annet gjennom skattefradrag for energieffektivisering i private husholdninger, flere og høyere avskrivningssatser for energiriktige løsninger i næringsbygg, lavrentelån for lavenergibygninger og «hvite sertifikater» hvor energiselskapene premieres for å få kundene til å spare strøm.

* Grønn transport: Omlegging til mer miljøvennlig transport blant annet gjennom køprising, høyere avgifter på CO2-intensive kjøretøy, økt godskapasitet på jernbanen, ladestasjoner for elbiler og lavere avgifter for plug–in hybridbiler. Arbeidsgivere må få adgang til å gi ansatte skattefrie månedskort for å oppmuntre til mer bruk av kollektivtransport.

* Fornybar satsing: Utbyggingen av fornybar energi må understøttes med forutsigbare og teknologinøytrale støtteordninger. Arbeidet med grønne sertifikater må påskyndes.

Venter med klimakur

Både miljø– og utviklingsminister Erik Solheim og direktør Ellen Hambro i Statens forurensningstilsyn (SFT), som begge deltok i paneldebattene etter at KlimaGevinst–rapporten ble lagt frem, gleder seg over bedriftenes klimaiver. Men det vil ta tid før de selv følger opp med økt statlig klimasatsing. Solheim tonet ned forventningene til klimainnslaget i krisepakken som legges frem neste uke. Og Hambros plan er å vente til november med å legge frem sine klimaanbefalinger. Da skal SFT ha klar sin «klimakur»–rapport, en smørbrødliste med klimatiltak som regjeringen kan velge fra.

Solheim var imidlertid helt på linje med KlimaGevinst-bedriftene som ønsker å få fart på utviklingen av klimavennlig teknologi i industrien.

– Det er ingen andre grunnleggende svar på klimakrisen enn raskere teknologiutvikling. Vi må ha raske, dype teknologiske endringer, en teknologirevolusjon, sa Solheim i paneldebatten.

Mens bedriftene tok til orde for flere krav fra myndighetene, etterlyste Solheim mer høyrøstet klimastøtte fra næringslivet. Han fortalte at når han snakker med bedrifter som miljøomstiller seg, får han høre at de ønsker tøffere krav og reguleringer. Det er fordi de regner med at de vil tjene på det, siden de ligger i forkant og fordi de vil ha en konkurranseulempe om ikke konkurrentene må følge de samme kravene. Men som regel er det alle de som vil tape på miljøomlegging, og som er imot nye reguleringer og krav, som roper høyest og får dominere debatten.

– De som ønsker og vil tjene på en miljøvennlig omstilling må hyle og skrike mer, oppfordret Solheim.

Ellen Hambro i SFT bet seg merke i uttalelsene om at bedriftene gjerne tar imot flere klimakrav. Men hun lover at det ikke bare blir pisk, men også gulrot i den klimakuren STF skal legge frem i høst.

- Reguleringer og myndighetskrav er viktig, men jeg vil også slå et slag for frivillige avtaler, slik man for eksempel har gjort innen emballasje, sier hun.

Rundt grøten

Professor Jørgen Randers ved Handelshøyskolen BI, også kjent som Lavutslippsutvalgets «far», berømmer bedriftene for at de gjennom KlimaGevinst har vist at de kan gå foran. Han mener det nå er myndighetene som er sinken. Allerede for to år siden la Lavutslippsutvalget frem sin rapport. Randers synes ikke det er nødvendig å vente på flere utredninger, og undrer seg over at SFTs smørbrødliste først skal legges frem etter valget.

– Regjeringen går rundt grøten. Klimaproblemet er fullt mulig å løse, man kan løse det selv med eksisterende teknologi, og det koster ikke så mye å løse det. Men vi har et beslutningsproblem, det er det som bremser utviklingen. Det forekommer meg at det nå er kommet så mange gode ideer til hva som kan gjøres, at det er mulig vi ikke ser skogen for bare trær, sier Randers.

I paneldebatten lanserte han den hittil korteste klimaplanen i norsk klimadebatt, på bare tre punkter: Ut med all oljefyring. En stor del av bilparken over på elektrisk strøm. Elektrifisere nye installasjoner på sokkelen. Gjennomført innen 2020 vil dette langt på vei vil løse Norges klimaproblemer, ifølge Randers.

Heller ikke Norgesgruppens Sverre Leiro mener det er nødvendig å vente på ny teknologi eller flere utredninger. Og at det enkle ofte kan være det beste: Ved å lakkere transportbilene hvite for å hindre soloppvarming, reduserer dagligvarekjeden dieselforbruket til kjøle- og fryseaggregatene med mellom 10 og 23 prosent. Og videre: Med 10 prosent mer effektiv og komprimert emballasje sparer Norgesgruppen miljøet for 50 trailere hver dag.

Link til KlimaGevinst: http://www.klimagevinst.no/

Tekstboks

Omstillingen i gang

Bedriftene som har vært med i KlimaGevinst, har startet omstillingen til lavutslippssamfunnet. Dette er noe av det de har gjort:

Høyteknologiske fasader: Hydros byggesystem–organisasjon har i flere år forsket på og utviklet nye fasadekonsepter. InventSkin er et nytt fasadekonsept basert på høyteknologiske løsninger, blant annet overflatebehandling utviklet ved hjelp av nanoteknologi. Det gir minst 50 prosent reduksjon i energiforbruk til oppvarming, kjøling, ventilasjon og belysning, opptil 80 prosent reduksjon i stand–by–tap på grunn av integrasjon av elektronisk utstyr.

Lystgassrevolusjon: Gjødselproduksjon er en energiintensiv virksomhet som gir store klimagassutslipp. Etter mer enn 10 år og 100 millioner kroner har Yara fått frem en katalysatorteknologi som reduserer utslippene av den potente klimagassen lystgass (N2O) med mellom 70 og 90 prosent fra de fleste salpetersyrefabrikker. I 2004 slapp Yara ut cirka 10 millioner tonn lystgass målt i CO2–ekvivalenter fra konsoliderte fabrikker. Målet var da å halvere utslippene innen utløpet av 2008, et mål som nå er oppnådd.

Energi fra salt: Saltkraft er basert på å benytte energien som frigjøres når ferskvann møter saltvann. Denne energien kan utnyttes til produksjon av kraft ved at det settes en membran mellom saltvann og ferskvann der trykkforskjellen gir grunnlag for drift av en turbin. Statkraft engasjerte seg i utviklingen av denne teknologien i 1997 og er i dag verdensledende i utviklingen av saltkraft. En prototypfabrikk bygges i Hurum.

Klimasmarte hus: Veidekkes klimasmarte hus, TellHus, utviklet av Veidekke Bostad i Sverige, reduserer CO2–utslippene fra en bygning med drøyt 50 prosent sammenlignet med en bygning etter dagens forskrifter. Hovedbudskapet er å erstatte el–oppvarming med miljøvennlig fjernvarme/nærvarme i tillegg til å redusere varme– og el–behovet med gjennomtenkte tiltak. Veidekke arbeider nå med å få utviklet konseptet også i Norge.

Færre flyreiser: TrygVesta arbeider med å bevisstgjøre medarbeiderne om hvordan de kan bidra til lavere klimagassutslipp, og har som mål å redusere utslipp fra virksomheten med 10 prosent i perioden 2008–2012. Et konkret tiltak, som forventes å gi en reduksjon på 600 tonn CO2, er videokonferansesystemer. Selskapet regner med at dette i 2008 gir en kostnadsbesparelse i reiseutgiftene på mer enn 25 millioner kroner.

Mindre ansatte–utslipp: Telenor arbeider med en tiltakspakke for sine ansatte i Norge som skal bidra til reduksjon av klimagasser både i og utenfor arbeidstiden. Tiltakene omfatter blant annet subsidier av kollektivtransport, utbedring av garderober for å stimulere til sykling til/fra jobb, opplæring i økonomisk kjøring, forbedrede rapporteringsrutiner for beregning og kvotekjøp ved flyreiser, samt CO2–gebyrer på Telenors parkeringsplasser for biler med høye CO2–utslipp.

Miljøfond for ansatte: Det Norske Veritas (DNV) har et miljøfond på 40 millioner kroner der ansatte kan søke om støtte for private miljøtiltak. Uansett hvor de er i verden kan DNVs 8.000 ansatte søke om støtte opp til 10.000 kroner. Eksempel på tiltak som kan få støtte er solcellepaneler, elektrisk bil, isolering av hus og bruk av offentlig transport.

Miljølån: DnB NOR Finans tilbyr et låneprodukt med redusert rentesats til miljøbevisste bilkjøpere. Tilbudet gjelder lån til innkjøp av etanolbil, natur/biogassbil, elbil eller bensin– eller dieselbil, inkludert hybridbil, som slipper ut maksimal 120 g/km CO2. DnB NOR Finans tilbyr dessuten kundene klimanøytralisering av biler og bilparker gjennom kjøp av FN–godkjente CO2–kvoter.

Matavfall blir biogass og gjødsel: Hvordan kan man oppnå en industriell løsning for omgjøring av matavfall til biogass og gjødsel? Det skal NorgesGruppen og Veolia Miljø finne ut av i et nytt samarbeidsprosjekt. NorgesGruppen er landets største handelshus og har satt som mål at minimum 75 prosent av alt matavfall fra Meny, Ultra, Kiwi, Spar og Joker skal gå til biogassproduksjon innen 2010.

Solkraft i uland: Scatec Solars utviklingsprosjekt i India er en modell for å bygge og drive småskala solkraftverk i områder med manglende infrastruktur. Strømmen vil kunne brukes til å erstatte parafinlamper med elektrisk lys, drive vannpumper/vanningssystemer, dekke enklere forbruksbehov som kjøling av medisiner og mat, samt gjøre mulig lokal næringsvirksomhet, videreforedling av landbruksvarer og drift av skole og helsestasjon.

Bruker mindre energi: Tilgangen på superrent silisium begrenser i dag veksten i solcelleindustrien. Elkem Solar ferdigstiller i disse dager en ny fabrikk for produksjon av superrent silisium til solceller til over fire milliarder kroner i Kristiansand. En nyutviklet produksjonsprosess har et energiforbruk som er 75 prosent lavere enn dagens teknologi (se Mandag Morgen nr 2 2009).

Kartlegger muligheter: Siemens har samarbeidet med Bellona om å kartlegge muligheter og barrierer for energieffektivisering i Norge. Den første rapporten fra 2007 viste at Norge kan frigjøre energi tilsvarende absolutt alt forbruk i en million husstander ved å ta i bruk eksisterende teknologi innen vannkraft, distribusjon, industri og bygg.

Redaksjonen Mandag Morgen

Sveinung Engeland

sveinung@mandagmorgen.no