EVM - den nye syndebukken

Ministeren angriper også kjedene for å drive kryssubsidiering mellom handelens egne varer, såkalte evm, og den uavhengige industriens varer ved at kjedene tar høyere pris på merkevarene enn på sine egne varemerker.
Dette kan etter vårt syn ikke få stå uimotsagt. For det første driver vi ikke med denne formen for kryssubsidiering. For det andre tror vi tvert om at egne varemerker er med på å øke konkurransen og utvalget slik at forbrukerne får mer å velge mellom. En uformell undersøkelse Coop gjorde tidligere i år viser mangel på konkurranse innenfor flere store kategorier. Da kan kjedenes egne varemerker være et godt instrument for å bryte opp disse monopoltendensene.
En av årsakene til at framveksten av egne varemerker har vært så stor, som den har vært de siste årene er nettopp fordi vi ser at markedet ikke fungerer. Produktene er for dyre, og mange leverandører utnytter sin totalt dominerende markedsposisjon. Gjennom et bredt utvalg av egne varemerker får forbrukeren et eller flere alternativ til leverandørene - og sannsynligvis er dette med på å øve press på leverandørene i kjedenes forhandlinger med disse.
Det blir rett og slett litt paradoksalt når leverandører snakker om mangel på konkurranse blant kjedene. Etter Coops syn er det på høy tid å vende søkelyset mot leverandørene selv. Vi snakker om virksomheter som nesten ikke vil snakke høyt om resultatene sine om de ikke klarer å få en resultatgrad på over 10 prosent av omsetningen, mens vi vet at dagligvarekjedene i Norge er heldige om de klarer å få en tilsvarende margin på rundt to prosent. Konkurransen er faktisk såpass tøff at to aktører i markedet kastet i håndkledet i fjor, Lidl og Smart Club, mens det per i dag kun er tre av fire som tjener penger. Selv om det blir store tall samlet sett, er en resultatgrad på under to prosent av totalomsetningen ikke mye å vokse videre på eller utvikle virksomheten for.
Markedsmakten til enkelte leverandører er langt større enn noen dagligvarekjede kunne drømme om. Ifølge undersøkelsen vi foretok, kategori for kategori, basert på ACNielsens markedstall viser den at det i mange kategorier ikke finnes konkurranse. I andre kategorier er det noe bedre med kanskje to eller opp mot tre aktører. Dette er likevel ikke mange om en ser det store bildet, men ikke noe nytt. Det er også slik at monopolene kan være vanskelige å få øye på for forbrukerne da en leverandør ofte har flere produkter innefor samme kategori
Coop har siden dannelsen av Norges Kooperative Landsforening i 1906 hatt egne produksjonsbedrifter nettopp for å bryte opp de monopoltendenser som finnes innenfor leverandørindustrien. Den gang var det fordi Coop hadde problemer med å få leveranser innenfor viktige kategorier nettopp fordi leverandørene misbrukte sine monopol til å nekte forbrukersamvirket leveranser.
På 80-tallet fulgte vi opp med å lansere de "blåhvite"-varene som var Norges første evm-varer. Målet var å kutte utgifter til framstilling og markedsføring, og å ha alternativer til de etablerte markedslederne nettopp for å presse pris og gi forbrukerne bedre alternativer. Dette tror vi fremdeles holder stikk, og vil derfor fortsette å utvikle og tilby våre kunder egne merkvarer.
På bakgrunn av dette henstiller vi til landbruks- og matministeren om også å se på leverandørleddet når han nå skal granske kjedene i sin jakt på å gi forbrukerne lavere priser.