En lovpålagt tradisjon

Julen var sterkt forbundet med jordbruket og skulle være en fest ved slutten av arbeidsåret - og videre for å få et godt år - og fred. Og midtvinterfesten innebar at det skulle serveres mye mat og drikke til de fremmøtte, og her var juleølet veldig sentralt.
Før i tiden feiret man ikke jul i den form vi kjenner i dag. Men man drakk "juleøl", et øl som skulle ha kraftig maltsmak, derfor ble det også kalt maltøl. Jo sterkere malt-/juleølet var, desto større ære gjorde du på Kristi og Maria.
Det skulle drikkes juleøl, og det skulle skåles i juleøl, for å minne om de norrøne gudene, og døde venner og slektninger, og senere også for Jesus Kristus og jomfru Maria. Drikkehorn med juleøl ble viet til de norrøne gudene.

Med loven i hånd
Gulatingsloven påbød folk å brygge og holde sambudarøl hver jul. Det var for å takke Gud og håpe på et godt og fredelig nytt år. Det ble også brygget øl til en rekke andre anledninger, som Festarøl ved trolovelse, brudeøl ved bryllup, barnsøl når noen ble født, gravøl ved begravelse, arvøl ved arvtagelse. Med andre ord, ølet fulgte menneskene fra vugge til grav.
Juleølet er eldre enn både juletreet, julepresanger, julekort, julenek, julebukk, julekake og julenissen. Juleølet er et levende kulturhistorisk innslag, nærmest eldre enn julen selv.
Først etter at Norge ble kristent ble julen en fest til minne om Kristi fødsel - julaften er blitt feiret til forskjellige tider - men Julius Cæcar bestemte omkring år 300 at julaften skulle legges til 24.desember. Juleølet har overlevd landets kristning, fordi folk nektet å gi avkall på det. Klokelig nok valgte de styrende instanser å gi den gamle tradisjonen ny symbolsk mening, heller enn å avskaffe den.

Strenge regler
I gamle andaktsbøker finner vi illustrasjoner som forestiller den hellige familie i Bethlehem - og en stor ølkagge plassert ved tømmermannen Josef sin seng. Men i juleevangeliet er denne kaggen utelatt.
Skrevne og uskrevne regler om brygging av juleøl sier at bryggingen måtte begynne tidligst 14 dager og senest 8 dager før jul - i voksende måne og flo sjø - for at man skulle få et bedre og drygere øl - og juleølet måtte være ferdig på Thomas brygges dag den 21. desember. Dagen har pussig nok fått sitt navn etter tvileren Thomas i det nye testamentet.
Juleølet skulle brygges på korn, men det ble også brukt sirup, sukker og tobakk for å gjøre juleølet sterkt. Skatteklasser var det ingenting som het den gangen. Og når gjæren var tilsatt så var det vanlig å skrike alt det en orket for å skremme gjæren i gang - og det var ofte vanlig å legge et "gangklede" over gjærkaret for å gi gjæren ytterligere inspirasjon - gjæren var noe mystisk med.
Humle ble også brukt i ølet på den tiden, og det ble dyrket humle over hele Norge - på oppfordring fra kong Sverre, dette for å unngå at folk kjøpte tysk øl som var populært.
Norge er ikke alene om å brygge juleøl, men bredden av juleøl i Norge er unik - og i flere andre land er juleølet lyse øltyper.

Fylde og styrke
Brygging av juleøl i moderne tid ble tatt opp av bryggeriene på midten av 1930-tallet og det ble en stor suksess, men kortvarig - dessverre. Under krigen ble det nemlig forbudt, og det kom først tilbake på midten av 1950-tallet. I år tilbyr bryggeriene over 50 ulike juleøltyper, langt de fleste med alkoholvolum på 4,7 % .
Tradisjonelt juleøl skal fortsatt være fyldig og sterkt - på ca. 6,5 % alkoholvolum og dyp brunrød farge. Juleølet skal være sødmefylt, gjerne med smak av karamell. Det skal være friskt og ha en tydelig ettersmak og serveres på 10 - 15 °C.
Fra 1993 ble det gode gamle sterke juleølet forvist til Vinmonopolet sammen med gulløl - sterkøl og bokkøl.
Når juleølet lanseres er det knivskarp konkurranse mellom bryggerimestrene om å vinne de mange juleøltestene som avholdes. Gode resultater gir økt salg, men også stolthet - naturligvis. Ingen andre øltyper vekker så stor interesse som juleølet. Lokale tradisjoner og patriotisme er også fremtredende.

Karakter
- Tradisjonelt juleøl skal være fyldig og sterkt med ca. 6,5 vol. % alkohol og dyp brunrød farge.
- Juleølet skal være sødmefylt, gjerne med smak av karamell. Det skal være friskt og ha en tydelig ettersmak.
- Juleøl skal serveres med en temperatur på 10 - 15 °C.