Fra jekketralla
til hovedkontor

Av Stian Vasvik


- Det eneste jeg savner i jobben er den daglige kontakten med kundene. Det er ingen ting som slår følelsen av å ha laget en tøff sameksponering og se at kundene kaster seg over varene, sier den blide Tønsberg-jenta, som har rukket å passere 23 år.


God skole

Kollerud startet karrieren i Rimi Farmansveien. En dag gikk hun rett og slett innom butikken for å spørre om de trengte hjelp.
Det gjorde de, og kort tid etter hadde hun et nypusset navneskilt på uniformen.
Den første tiden jobbet hun mye på lageret, lærte å kjøre jekketralle og stablet varer. Siden ble det tipping og kassaarbeid før hun ble låseansvarlig.
- Det tok ikke mange ukene før jeg ble skikkelig forelsket i varehandelen. Varierte oppgaver og høyt tempo ligger for meg.
Under franchisetaker Steinar Or fikk Kollerud forståelse for hva som teller i butikk og hva som skaper lønnsomhet.
- En utrolig god skole! Man kan, selv som svært ung, få god forståelse for butikkarbeid bare man forklares hvordan ting henger sammen og bør være.


Imponert

Etterhvert flyttet hun til Oslo for å studere PR og kommunikasjon. Ved siden av studiene jobbet hun i ulike butikker i ICA-systemet, før hun søkte på jobb i avdelingen til informasjonsdirektør Bjørn Takle Friis.
- Jeg er veldig takknemlig for den sjansen jeg fikk til å se bedriften fra et nytt perspektiv.
Når man er operativ i butikk, er det ikke alltid like lett å få overblikk over hva som skjer på et hovedkontor.
Kollerud er imidlertid kraftig imponert over kompetansenivået på Sinsen - enten det dreier seg om miljøspørsmål, produktutvikling eller matvaretrygghet.
- Man trenger ikke være her lenge før man må spise i seg noen ord, smiler hun.


Vist tillit

I stedet for å stable og selge varer, består jobben i dag å besvare spørsmål fra pressen. Hun arbeider også med interninformasjon og rådgir ulike avdelinger i ICA Norge i kommunikasjonsspørsmål.
- Det er en stilling med mye ansvar?
- Ja, jeg er vist stor tillit og forsøker å leve opp til forventningene. Framfor alt er jeg kanskje et eksempel på at dagligvarehandelen byr på store muligheter bare man vil og er litt framoverlent. Stillingen åpner heldigvis også for at jeg kan besøke butikker. Det er kjøpmannen som ofte vet hvor skoen trykker mest, og deres historier er nyttige å lytte til for oss på hovedkontoret.