Kvalitet og Coop

Smakens uke
De skal skoleres i de fem forskjellige smakene vi er i stand til å fornemme og de skal med dette bli i bedre stand til å sette ord på kvalitet og nytelsen av daglivarene de kjøper. Dette er et viktig tiltak. Det kan nesten ikke slås fast hardt nok. Pris og andre mediestyrte debatter dominerer. For mye.
Smakens Uke og fokus på kvalitet, gjerne mangfold og utvalg - og smaksopplevelser knyttet til det vi driver med trenger vi mer av. Det er det er viktigere at vi alle bruker tid på enn at vi må høre på flere fordummende innlegg fra ledere av organisasjoner som plaprer allerede sagte rykter og myter om misbruk av maktdominans i dagligvarehandelen.
Det er ganske sjelden jeg er helt enig med våre konkurrenter. Det er ikke koketteri. Vi i Coop står nok ofte for litt andre synspunkter og har litt andre holdninger enn våre tre aksjeeide motparter. Men i kampen mot idiotiske utspill noen tror blir bedre, riktigere eller smartere ved å gjenta dem - står vi sammen.
Jeg liker statsråden for mat. Han er folkelig, innsiktsfull. La gå, - noen ganger innsiktsfull utelukkende på vegne av primærnæringen, - men dog. Han har likevel nå begått den vanlige bommerten enhver statsråd med valg i blikket begår. Begjære en gransking basert på rykter, tilbakeviste påstander og en eller to menneskers ulykkelige omgang med vår bransje. Jeg kan gjerne bruke ordspill som å skyte seg i foten om statsrådens snart igangsatte maktutredning, - valget er over! Jeg kan også betegne utspillet som et "pent" selvmål. Er jeg for harsk nå? Neppe. Hva kommer statsrådens menn og kvinner til å finne annet enn det som Konkurransetilsynet sitter med hele sitt arsenal av granskere og ser på hele året. Det er allerede fullt innsyn - for staten - i våre anliggender. Ikke alt vil bli publisert i VG, - til det er for mye av det de ser på av avtaler og kontrakter sensitivt materiale. Men for myndighetene er de der - og har vært der i mange år. En telefon hadde holdt istedenfor en maktutredning.
Hvorfor skyte seg i foten? La oss anta at statsråden finner ut det vi allerede vet - det er ingen maktarroganse - misbruk av posisjoner eller lignende. Ikke tjener vi spesielt bra heller. Men tenk! Kanskje svaret er et hakk lenger bak i verdikjeden. Eller kanskje både ett og to trinn bakover. Hva gjør staten da utenom å satse på flere uker med Smakens Uke?