- Vi må leve med en viss grensehandel
19.11.09 12:42
- Det er grunn til å hevde at land med høyt lønnsnivå og særskilte politiske mål antagelig må leve med en viss grensehandel. Det sa landbruks- og matminister Lars Peder Brekk i Stortingets spørretime i forrige uke.
Av Stian Vasvik
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Torgeir Trældal (Frp) ville vite hva statsråden akter å gjøre for å hjelpe de norske bøndene og kjøttindustrien, slik at de kan være konkurransedyktig mot svenske aktører.
Brekk framholdt at grensehandel er et fenomen som finnes på alle grenser mellom land der forskjeller i lønns- og prisnivå gjør det lønnsomt for forbrukerne å handle de varene som er billigere på andre siden av grensen. - Nordmenn grensehandler i Sverige, svensker i Danmark, dansker i Tyskland, tyskere i Polen, Finland i Estland og så videre. Det er sammenheng mellom lønns- og kostnadsnivå og prisnivå. Vi kan ikke ha norske lønninger og bulgarske priser. Og for tiden gjør også kronekursen handling i Sverige mer lønnsomt enn vanlig, sa Brekk.
Han understreket at han er opptatt av å begrense handelslekkasjen og at norske aktører skal være i stand til å betjene hjemmemarkedet. - Men grensehandelen handler om mer enn kjøtt, bl.a. alkohol og tobakk og mange andre forbruksartikler og tjenester. Derfor er en økonomisk politikk som bidrar til god konkurranseevne generelt viktig. Og det er heldigvis bred enighet om at vi skal ha et aktivt jordbruk over hele landet i Norge. Det krever at lønnsomhet i alle ledd, også hos bonden, ellers måtte mye mer av maten bli handlet i utlandet og næringsaktiviteten i norske bygder blitt lavere, utdypet Brekk.
Han forklarte at Norge selv har valgt sitt eget avgiftsnivå i tobakks- og alkoholpolitikken. - Dette fordi vi mener det er en bedre folkehelsepolitikk, til tross for at det bidrar til en viss grensehandel. Det er grunner til å hevde at land med høyt lønnsnivå og særskilte politiske mål, antagelig må leve med en viss grensehandel. Men faren for handelslekkasje vil alltid være et viktig moment i avveiningen av de kryssende hensyn i utformingen av politikk.