Likhet for loven

Før 1814 var Norge mer eller mindre et føydalsamfunn preget av privilegier og særrettigheter for spesielle grupper; adelen og handelsmenn med kjøpstadsrettigheter, for å nevne et par eksempler.
Bensin forhandlerne hevder at det ikke lengre er likhet for loven i Norge. I hvert fall ikke når gjelder omsetning av øl. Bakgrunnen er enkel: Dagligvarebutikker får selge øl. Bensinstasjoner har ikke lov til å føre øl i sortimentet. I utgangspunktet ikke så komplisert for nordmenn flest, og godt begrunnet med at alkohol og bilkjøring ikke hører sammen, mener noen. Men hva med dagligvarebutikker med bensinpumper rett utenfor døren? Jo, de får naturligvis selge øl av hjertens lyst. Urettferdig? Utvilsomt. God alkohol- og trafikkpolitikk? Neppe! De som bryter loven og kjører i påvirket tilstand får tak i drikkevarer uansett.
Noen hevder at norsk alkoholpolitikk i hovedsak er bygget på Kristelig Folkepartis valgtaktiske behov. Uten en streng og tilsynelatende effektiv alkoholpolitikk som Krf kan forsvare, ingen velgere.
Ovennevnte resonnement er kanskje en myte, men uansett bør norsk alkoholpolitikk også være opptatt av rettferdig behandling og like konkurransevilkår.
Skillet mellom bensinstasjoner og dagligvarebutikker blir stadig mindre. Det bør ikke lengre være et privilegium kun for dagligvarebutikker å selge øl. I hvert fall ikke når pumpa står rett utenfor inngangsdøren.
Likhet for loven bør telle sterkere enn hensynet til Kristelig Folkepartis velgere.



Landbruksparadokset
Justisdepartementet har konkludert med at fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen bare unntaksvis er inhabil på grunn av sine næringsinteresser i en fiskeoppdrettsbedrift. Konklusjonen er konsis og uproblematisk. I landbasert matproduksjon gjelder imidlertid helt andre regler. Historisk sett har landbruksdepartementets statsråder som regel vært bønder, uten at noen har vurdert habiliteten av den grunn. Tvert imot, det er blitt sett på som en fordel.
Selger du sjømat har du et habilitetsproblem som statsråd. Selger du landbruksvarer har du det ikke. Forstå det den som kan.

Oljefond og rikdom
Oljefondets verdi er i dag beregnet til 2550 milliarder norske kroner. Bruttonasjonalproduktet i fjor var 2548 milliarder, ganske nøyaktig like stort som oljefondet. Vi produserer med andre ord like store verdier i løpet av ett år som dagens verdi av hele oljefondet.
Det viser at det er ikke oljefondet som kan redde våre fremtidige pensjoner. Det er det gode gamle slagordet til Arbeiderpartiet: Hele folket i arbeid. Det bør du ta frem igjen, Stoltenberg!