Kamp mot matavfallet

Av Christian Dietrichson

I Emma-prosjektet, som Loop har gjennomført i høst, kunne over halvparten av maten husholdningene hadde kastet, vært spist. Ved siden av det husholdningene kaster, kommer de tusener av tonn som dagligvarebutikkene kvitter seg med årlig.
- Dagligvarehandelen har stor betydning for å få redusert matavfallsmengden, sier daglig leder Nancy Sand i Loop. Stiftelsen skal fremme informasjon om kildesortering og gjenvinning og ble startet av returselskapene i år 2000.


Redde for matsikkerheten

Dagligvarehandelen kan være med å påvirke kundene til kaste mindre, mener Loop.
- Butikkene bør for eksempel informere kundene om forskjellen mellom begrepene "siste forbruksdag" og "best før".
Oppskrifter for restemat er også noe kundene bør kunne få i butikken.
Kjedene bør påvirke produsentene når det gjelder holdbarhetsmerkingen. Industrien er redd for å komme i matsikkerhetstrøbbel og gir derfor produktene ofte betydelig kortere holdbarhet enn nødvendig.
Nancy Sand peker på Tine som et eksempel til etterfølgelse.
- På syrnede produkter som yoghurt er Tine i ferd med å endre holdbarhetsmerkingen fra "holdbar til" til "best før".
Dermed forteller man at produktet kan spises en tid også etter den påstemplede datoen.


Vil ikke instruere

Dagens kresne kunder forventer at butikkenes sortiment er på topp i hele åpningstiden. Slikt må gi svinn, ikke minst av ferskvarer.
- Vi ser at butikkene har et dilemma når det gjelder akkurat dette.
Mange mener samtidig det burde være mulig å selge usolgte, fullt spiselige ferskvarer til redusert pris dagen etter. Brød er et nærliggende eksempel.
På sentralt kjedehold nøler man med å pålegge butikkene noe slikt og lar det være opp til den enkelte butikk. Begrunnelsen er at den kjenner de lokale kundene. Det er viktig når så mange er følsomme når det gjelder matkvaliteten.
- Det burde likevel være mulig for kjedene å stimulere butikkene til å utprøve redusert pris. Resultatet blir høyst sannsynlig vinn-vinn. Det er bra for miljøet og bra for butikkenes og forbrukernes økonomi, fremholder Nancy Sand.






Emma-

prosjektet
Emma-prosjektet samlet inn matavfallet til 100 husstander i Fredrikstad. 54 prosent av det som var kastet, kunne ha blitt spist. Det spiselige fordelte seg på følgende måte:
*32 % var frukt og grønt
*27 % var brød og bakervarer
*15 % var restemat fra varme måltider
*10 % var kjøtt og fisk
*6 % var meierivarer
*11 % var annet (for eksempel snacks, godteri)