Svært kritiske til NorgesGruppen

Av Stian Vasvik


Kjøpmenn i Meny og Spar:

Lavere marginer - Dårlige returordninger - Lange bindingstider
- Det er ikke et direkte opprør på gang, men vi blir flere som spør oss hvor dette skal ende, sier flere kjøpmenn uavhengig av hverandre til Dagligvarehandelen.


Lav fortjeneste

Kjøpmenn både i Meny og Spar klager over synkende marginer.
Offisielt skal Meny-butikker ha en regnskapsmessig bruttomargin på 28 prosent når året er omme, mens den i Spar skal være 26 prosent.
- I år er vi langt unna, vi ligger knapt på 20-tallet. Det er ikke holdbart, sier kjøpmenn i begge kjeder som vil være anonyme.
Tidligere i år, rett etter at NorgesGruppen la fram halvårsresultatet sitt, fikk Spar-kjøpmenn beskjed om at bruttomarginen dessverre måtte ned en halv prosent.
På spørsmål om NorgesGruppen også ville bidra med sitt, fikk kjøpmennene aldri noe klart svar.
- Det var provoserende å få slikt tredd over hodet, ikke minst siden halvårsregnskapet var på linje med fjoråret. Spørsmålet mange stilte og stiller seg er: Tjener NorgesGruppen så mye i andre ledd før varene kommer i butikk at marginen i sisteleddet er mindre viktig enn før, sier en kjøpmann.


Paradoks

En annen peker på at NorgesGruppen har kontroll med import og distribusjon gjennom Unil og grossistleddet gjennom Asko.
I tillegg har konsernet blant annet kjøpt seg inn i produksjonsbedrifter som Matbørsen i Stokke. Ferdigmatprodusenten var tidligere leverandør til blant annet NorgesGruppens delikatessedisker.
Nå eies bedriften 40 prosent av sin største kunde - og lager ferdigretter som står i direkte konkurranse med blant annet Fjordland og Toro.
- At NorgesGruppen henter inn fortjeneste i så mange ledd betyr også at konsernet i år etter år kan drive egeneide butikker med underskudd. Av skattemessige hensyn kan det til og med være gunstig - så lenge konsernet tjener nok i leddene før butikk. Vi, derimot, er avhengige av det vi får inn i kassa hver eneste dag. Og det virkelig paradoksale er jo at vi mange steder står i direkte konkurranse med egeneide butikker som går i minus.


Tjent med konkurs

Dagligvarehandelen er også kjent med at mange selvstendig kjøpmenn er bundet opp av lange oppsigelsesfrister - faktisk opp mot fem år. I praksis betyr dette at det er umulig å selge butikken til noen andre.
- For hvilke kjeder - som for eksempel Coop eller ICA - vil binde seg til en overtakelse så langt inn i fremtiden. Man kan lure på om lavere marginer i butikk skal dra ned lønnsomheten vår, slik at NorgesGruppen kan overta til en enda lavere pris. Det er forsåvidt ikke noe galt i det, men da kan de si i fra på en tydelig måte, sier en kjøpmann.
En annen lurer på om de dårligere betingelsene vil gi ham fordeler i form av kortere bindingstid.
- Hvis ikke, er man jo i realiteten bedre tjent med å gå konkurs etter et år.



- Kaster for mye

På mange varelinjer ordnes returen slik at kjøpmannen mottar glatte 0,06 prosent av innkjøpsverdien hvis mindre enn halvparten av D-pakningen er ødelagt før den kommer i butikk.
Dette er imidlertid for lettvint og for lavt, mener kjøpmennene, som i disse tilfellene ofte må selge produktet flere ti-talls ganger for å i det hele tatt å ta igjen det tapte.
- Det er ingen tvil om at Asko tjener mest på ordningen, de har jo nesten 0 svinn. Resultatet er at det for oss kan lønne seg å ødelegge hele D-pakningen - først da får vi dekket våre reelle tap. Ikke rart det kastes for mye i butikk, sier en butikksjef ironisk og viser til at konsernsjef i NorgesGruppen, Sverre Leiro, flere ganger har pekt på at det kastes alt for mye mat i Norge - også i selskapets butikker.






- NG viser overmot

- Dårlig rullering er det viktigste argumentet for å liste ut produkter. Når en så profesjonell aktør som Nidar bruker millioner på å utvikle produkter og kampanjer, for så å ikke bli listet, slår dette tilbake på NorgesGruppen.


Tøffe forhandlinger

Programansvarlig for markedsføring ved BI, Odd Gisholt, fyrer av en bredside mot NorgesGruppens sortimentspolitikk den siste tiden.
Dagligvarehandelen er kjent med at Norges største gruppering fører svært tøffe forhandlinger i dagene før jul.
Blant annet skal Beiersdorf, med merkevaren Nivea i porteføljen, stå i fare for å bli listet ut fra årsskiftet. Angivelig skal striden stå om innkjøpsbetingelser og markedsstøtte - såkalt joint marketingmidler.


Ulogisk

- Jeg er fristet til å kalle det hybris overmot. Sverre Leiro har i alle år hevdet at hele NorgesGruppens eksistens er avhengig av merkevareleverandørene. Da er det ulogisk å kutte i selve livsgrunnlaget. Strategisk er det heller ikke klokt: Konsernet sender ut signaler om at de er så mektige at de kan tillate seg hva som helst - og jeg vet ikke om det er lurt i disse dager, sier Gisholt.






- Kjenner oss ikke igjen
- At noen butikker når sine mål når året er omme, er normalt - like normalt er det at noen ikke klarer det. At mange har svekkede resultater i denne bransjen i år er ingen hemmelighet. At hovedårsaken er et endret forverret marked der pris har blitt enda mer fokusert - er det bred enighet om. - De samme kjøpmenn frykter at NG har så stor inntjening på import/produksjons/distribusjons-leddene at de bevisst bidrar til lavest mulig margin på butikkleddet for å kunne overta kjøpmannseide butikker til lavest mulig pris i fremtiden. - Dette er feil, vi gjør hva vi kan for å unngå å overta butikker, og mener sterke gode kjøpmenn er et viktig konkurransefortrinn for NorgesGruppen. Engros har noen år hatt et lønnsomhetsfall grunnet mange nye anlegg/innkjøringer . Disse utfordringene er i ferd med å bli løst og følgelig er lønnsomheten noe bedret. Engrosleddet har nå omtrent samme lønnsomhet som tidligere år, både fordi "innkjøringsproblemer" er tildels løst og at produktiviteten er styrket. Samtidig må det gjøres oppmerksom på at marginene er små ( ca 1,5 %) og at det ikke ville være forsvarlig å ligge noe under dette. - Hva med den forverrede returordningen?
- Vi kjenner oss ikke igjen i denne påstanden, tvert imot jobber vi på bred front å redusere svinn - dette gjelder på alle forretningsområder - også på tvers. - Hva med kjøpmennenes bekymring for at merkevarer skal ha blitt mindre viktige for NG? - Merkevarene er ikke blitt mindre viktig i NorgesGruppen. Budskapet her er det samme som før - NorgesGruppen er helt avhengig av gode merkevarerleverandører. Forøvrig er ikke Dagligvarehandelens kilder oppdatert på nevnte eksempler. Roskifte presiserer at NorgesGruppen sammen med alle sine kjøpmenn har utviklet en systematisk dialog innen alle profilhus og styrer, der det er tradisjon for å ta opp alle felles utfordringer - også spørsmål av konkurransesensitiv karakter. - Dette er en dialog som vi er avhengig av skal lykkes, sier han,.