Utgave:
43
.
2009
17.12.09 12:36
Klima og kostnader
Barack Obama tok Norge med storm i forrige uke, og holdt ifølge noen den beste talen som noensinne er holdt på norsk jord.
Presidentens stab har forlatt landet og politiets gigantiske sikkerhetsopplegg er historie. Hans takketale vil imidlertid bli gjenstand for nitidige studier i flere år fremover. Den sentensen som vil bli best husket er denne: "Troen på fred er sjelden nok for å oppnå den. Fred krever ansvar. Fred fører med seg offer".
Resonnementet er viktig fordi det har gyldighet på flere viktige samfunnsområder. Ikke minst gjelder det i klimadebatten som står høyt på agendaen i København. Vi frykter likevel når konferansen er over er forpliktende samarbeid om kostnadskrevende endringer fraværende.
En grunnleggende utfordring er at det ikke er enighet om klimaendringene. Er de menneskeskapt eller erfarer vi bare naturlige, selvkorrigerende endringer?
Usikkerhet om konsekvensene av klimaendringene og store forskjeller i evnen til å dekke kostnadene gjør det naturligvis utfordrende å komme frem til forpliktende samarbeid når de faktiske konsekvensene av ikke å gjøre noe kanskje er like gode?
På den annen side er det nettopp usikkerheten som gjør det nødvendig å ta klimaendringene på alvor.
Hvis vi var sikre på at temperaturøkningene ville begrense seg til to, tre grader celsius var det rimelig enkelt. Da kunne jordens befolkning tilpasset seg det. Forskere flest er imidlertid enige om at vi risikerer langt høyere nivåer de neste 100 årene - om ingenting gjøres. Derfor er København, uansett marginale praktiske resultater, et viktig skritt på veien.
Kostnadene ved å stoppe klimaendringene er beregnet til 1 prosent av verdens BNP per år. Det er det verdt. Vi har også lavutslippsteknologi som monner. Utfordringen er at den er langt mer kostbar enn olje.
Den mest effektive løsningen ville derfor være å skattlegge karbonutslipp. Det gir incentiver til å bruke mindre olje og kull, men ikke minst incentiver til å investere i renere teknologi. Dessverre liker myndighetene subsidier bedre. Hvordan skal Solheim ellers få sole seg i miljøglansen internasjonalt, og unngå enda dårligere meningsmålinger her hjemme?
Troen og ønske om bærekraftig klima er ikke nok. Bærekraftig klima krever ansvar og offer!

Nullvekst i 2010
Markedet vil flate ut neste år spår dagligvareeksperten Odd Gisholt i dagens avis. Ja, da er det vel Kiwi og Rema som stikker av med first price!


Dagligvarehandelen - Jobb og karriereStilling ledig

LEDIGE STILLINGER
NYHETSBREV

SISTE UTGAVE
Butikkrunden
Lite imponerende arvtager
Sist vi var i lokalene, for syv år siden, var det en sliten Coop Mega vi besøkte. Nå hadde de blåhvite bestemt at det skulle lavpris inn der, uten at det bedret vårt inntrykk.
Dagligvarefasiten
Har du full oversikt over kjedenes andeler av totalmarkedet?
Vet du hvor de forskjellige kjedene hører hjemme?
Kjenner du utsalgsstedet navn, beliggenhet, størrelse og kjedetilknytning?.
Hvem er hvem
Hvem er hvem gir en oversikt over hovedkontorer og kjeder i de sentrale grupperingene i dagligvare detalj i Norge og Norden, samt de viktigste aktørene i kiosk, - bensin og servicemarkedet.