Kaste eller ikke kaste?

Dessuten står gjerne badevekta og skriker om lettere tider, så vi kaster rubbel og bit i affekt - og bidrar til at berget av fullt nyttbar, men kastet mat, vokser og vokser. Kanskje litt dårlig gjort å sette fokus på kasting av mat akkurat nå. Men samtidig er det kanskje det som skal til for å gi oss en vekker inn i det nye året, så vi faktisk gjør noe med utfordringen, hver enkelt av oss? For det er ikke tvil om at kasting av mat er en av vår bransjes største utfordringer når det gjelder miljøbelastning. Vår bransje alene kaster rundt 50 000 tonn nyttbar mat hvert år. Det vil si 136 tonn hver eneste dag. Mat som enten kunne blitt spist, gitt bort, ikke blitt produsert - eller aller helst solgt. Riktignok går deler av denne maten til produksjon av biodrivstoff, i NorgesGruppen er vi i ferd med å nå målet om 75 % av matavfallet til biogassproduksjon, men det er langt fra nok. Og mens matberget bare vokser, så fortsetter vi å diskutere hvem som har ansvaret og hva vi skal gjøre med det. Myndighetene må stille strengere og tydeligere krav til bransjen. Dagligvarebutikkene må bli flinkere med å redusere svinn. Kjøpe inn riktigere, kaste mindre, rydde bedre i hyllene. Leverandørene må bli tydeligere på datostempling og rydde opp i virvaret og misforståelsene rundt holdbarhet. Produsentene må ta innover seg at nye produksjonsmetoder og bedre emballering faktisk har ført til bedre holdbarhet og bør gi utslag i lengre holdbarhetsdato. Og forbrukerne må bli mindre kresne og flinkere til å kjøpe inn riktig mengde og faktisk spise maten de kjøper inn - og ikke minst smake på det de har i kjøkkenskapet før de kaster det, selv om best før (eller var det "bør brukes innen"?)-datoen er passert. Dette matkastings-syndromet er kort sagt et mangehodet troll. Og mens vi skylder på hverandre og håper at noen andre skal ta første skritt, så kastes det stadig mer mat. Til syvende og sist ender dette opp med å bli et moralsk spørsmål. Kan vi tillate oss å bare se på dette? Og hva kan vi gjøre med det? Det er ingen tvil om at alle de nevnte ledd har en vesentlig rolle i løsningen på problemet. Men hva er det vi alle har felles? Jo, vi er også forbrukere og enkeltmennesker. Og, for å stjele et ordtak fra en konkurrent: Det enkleste er ofte det beste. Så la oss starte med oss selv. Er DU flink til å lukte på melken før du heller den ut, selv om den er gått ut på dato? Takler du å spise en banan selv om den har brune flekker? Tenker du på at du kan riste brødet fra i går? Smaker du på hermetikken før du kaster den, selv om den gikk ut på dato i fjor? Det er så lett å lene seg tilbake å si at "bransjen" må ta ansvar. Men DU kan faktisk ta første skrittet selv.