Sykehjem i butikk

Av Malin Kjellstadli Korsnes

Det verste rushet av pensjonister i butikken har gitt seg, og butikksjef Stian Dyrøy er i full gang med å rydde bort pappemballasje. Da han ble butikksjef her for tre år siden, kom han til en helt ny Coop Prix som har en unik beliggenhet. Lokalene i sentrum av industribygda Brattvåg, er bygget av Haram kommune, i samarbeid med private aktører. I de syv etasjene finnes leiligheter for eldre, sykehjem, kino og kulturhus. Og denne kombinasjonen merker Stian Dyrøy godt. Han selger nemlig store mengder blomster. De som skal besøke sine kjære på sykehjemmet, går nemlig innom butikken først og kjøper en hyggelig gave før de tar heisen videre. Frukt og godteri er også en hit. Sammenligner man tallene fra den tidligere Prix-butikken viser disse en økning i totalomsetningen på 44 prosent i løpet av fire år.


Tilpasning
- Når jeg setter opp vaktlistene, sjekker jeg først hva som skal være av kulturarrangement. Jeg vet at det kommer en strøm av folk som kjøper snacks, før de drar på kino, sier Dyrøy. Han har vært i dagligvarebransjen i hele sitt yrkesliv og er vant med at butikkene har stillere periode midt på dag, for så å få et rush når folk er ferdig på arbeid. Men i Brattvåg sørger pensjonistene for at bemanningen på Prix må være like stor også på formiddagen.
- De slipper å være avhengig av vær og føre for å gå på butikken. Dermed får også de friskeste pasientene fra sykehjemmet plukke varene sine selv, forklarer Dyrøy. I følge kjedens normer, burde de ha et kaffehjørne i butikken. Men det skulle være overflødig. Bare noen meter unna, ligger nemlig kafeen. Daglig leder, Jorunn Ulstein Fjørtoft, var en av forkjemperne for å få til senteret med alle disse funksjonene.


Praktisk
Mange var kritiske til å bygge sykehjemmet midt i sentrum.
- Jeg hadde klokketro på prosjektet, og i dag kan vi bevise at det var riktig, sier Ulstein Fjørtoft.
Tre etasjer under bor Robert og Julie Seth. Ekteparet solgte huset sitt på en øy utenfor kommunesenteret og kjøpte i stedet omsorgsbolig.
- Jeg hadde aldri maktet å gå 2-3 kilometer på butikken for å handle. I dag tar vi bare heisen, smiler Julie. Hun sender ofte Robert opp i butikken. Problemet er bare at han bruker så lang tid. Han treffer nemlig alltid kjentfolk og da kan det gjerne ta en time før han kommer tilbake med en pose ertestuing.
- Det beste er at hvis jeg glemmer noe, er det kort vei å gå tilbake, humrer Robert.