EU angriper handel og industri

Av Stian Vasvik

- Mange av initiativene som det arbeides med skal konkludere til sommeren, og de aller fleste i løpet av året, opplyser landbruksråd Bjørn Eidem ved Norges EU-delegasjon til Dagligvarehandelen.


Kaken må fordeles

Den spanske landbruksministeren, Elena Espinosa, slo i forrige uke fast at europeiske næringsmiddelprodusenter og handelsgiganter kan vente seg lovforslag som reaksjon på "til dels uforklarlig høy fortjeneste det siste året".
- Det er viktig at alle som deltar i verdiskapningen får sin del av kaken. Og vi må få et transparent varslingssystem som raskt melder fra om konkurransevridning eller andre forhold som går utover enkelte ledd i verdikjeden, understreket Espinosa.
Eidem forklarer at det foreløpig pågår en relativt generell diskusjon i EU.
- Hovedspørsmålet nå er i hvor stor grad det skal gjennomføres tiltak på felles europeisk nivå eller om det bør overlates til de enkelte land i tråd med nærhetsprinsippet. Storbritannia og Frankrike framstår som de tydeligste eksemplene på land med nasjonale tilnærminger.
Spania derimot, som nå har formannsskapet i EU, vil styrke samvirkeleddet og forhandlingsposisjonen til mindre leveradører.


Politisk vilje

Etter det Dagligvarehandelen erfarer fra ulikt hold, er det en del som taler for felleseuropeiske løsninger. Flere bransjeeksperter peker på at internasjonaliseringen av handel og industri krever felles lovverk og regler på tvers av landegrensene.
Eidem vil ikke ta stilling til dette. Han ønsker heller ikke å spekulere i hvilke tiltak som eventuelt kommer til å gjennomføres.
Landbruksråden er derimot klar på at man ikke skal undervurdere handelingsviljen til Kommisjonen.
- Vi vil nok ikke se konturene av noen konkret ny politikk før året er omme. At det vil skje noe, er jeg imidlertid temmelig sikker på, sier han og viser til at EUs historie har mange eksempler på svært kraftfulle politiske handlinger.
- Euroen lå i halvdvale i mange år før den ble en realitet. Ingen var villige til å sette penger på om det lot seg gjennomføre. Så opplevde Europa et meget sterkt politisk momentum og den felles valutaen var en realitet.
- Vil Norge som EØS-medlem måtte innføre lover og regler som eventuelt vedtas?
- Det vil variere. Regler som gjelder for det indre marked kommer til oss via EØS, men mye kan bli overlatt til det enkelte land. Landbrukspolitikk ligger utenom, sier Eidem.





Fire spørsmål og svar

Hvorfor ser EU-kommisjonen på verdikjeden for mat?
Europa har vært gjennom en periode med sterkt  fallende råvarepriser med tilhørende politisk krise i landbruket. Dette toppet seg sommeren 2009. På det tidspunkt hadde prisene i butikk ikke endret seg og det var klart at "noen" hadde fått styrkede marginer.

Hvem leder arbeidet?
EUs landbruksministre har gått i bresjen for aksjonen. Etter EU-rådsmøtet i Luxemburg 22. juni i fjor sa jordbrukskommisær Mariann Fischer Boel at hun ville legge stort fokus på arbeidet med å gjennomgå matvarekjeden og dagligvarekjedenes makt og markedsatferd.

Hva skal skje?
Fischer Boel understreket at det ikke er tale om å fastsette eller ta kontroll over priser i butikk. Målsettingen er å sørge for kunnskap om verdikjedens funksjon og innsikt i prisdannelsen. Hun avviste at hun truet dagligvarekjedene, men hun ønsket å sende et sterkt signal: - Vi vil ha et gjennomsiktig system slik at vi kan se hvor den økte verdien forsvinner. Fischer Boel brukte som eksempel at melkeprisene i gjennomsnitt hadde falt over 17 prosent, mens butikkprisen bare var to prosent lavere enn før.

Er det andre grunner til fokuset?
Den såkalte Lisboa-strategien skal sette fart på EUs økonomi, innovasjon og vekst samt få det indre marked til å fungere optimalt. Tidligere har bil- og energisektoren hatt fokus. Nå står landbruksbasert matvareindustri i midtpunktet. En egen høynivågruppe ble nedsatt allerede i 2007. Den fokuserer blant annet på om verdikjeden fungerer som marked generelt, effekten av private labels og en rekke andre ting. Dette arbeidet er initiert av industrikommisær Günter Verheugen.