Kvinnelige lavtlønte

Av Stian Vasvik


- Minstelønnen må opp 10 prosent for

- Vi krever ikke et generelt tillegg på ti prosent for alle våre medlemmer. Derimot vil vi ha opp minstelønnsatsen ti prosent. Nettopp ansatte i bedrifter som ikke gir noe i lokale tillegg vil nyte godt av kravet. Lokale tillegg var nemlig forutsetningen for minstelønnsordningen.


Kvinner på dagtid

Det sier forbundsleder Jan-Egil Pedersen i Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbundet (NNN) til Dagligvarehandelen.
NNN har ingen statistikk som nøyaktig viser hvor mange medlemmer som vil tjene på en økning av minstelønnssatsene.
Men ofte er det kvinner som trekker det korteste strået, særlig de som lever av daglønn.
- Ansatte som jobber om natten har relativt gode tillegg. Det drar naturligvis opp snittet for hele bransjen. De som kun jobber dagtid ligger langt lavere, og de må vi få opp. Det går ikke an å leve av 250.000 kroner i dag, og en god del av våre medlemmer ligger rett over denne grensen, framholder Pedersen, som gjerne trekker fram bakeribransjen som en av de industrigrenene der lønningene er lavest.


UB-tillegg fra kl 17

Handel og Kontor har fortsatt ikke formulert noe konkret lønnskrav. Men den tariffpolitiske uttalelsen som er vedtatt av representantskapet inneholder sprengstoff:
- Det normale tidspunktet av døgnet å arbeide på er mellom kl. 07.00 og 17.00. Dette må avtalefestes, og ubekvemtilleggene må justeres i tråd med dette, og ikke først fra klokken 18, krever informasjonsleder Kjetil Neskvern overfor Dagligvarehandelen.
Minst like omstridt er punktet om et nyinnført begrep - mertidstillegg.
- Det er ofte et misforhold mellom hvor mye den ansatte arbeider og det som er avtalt i ansettelseskontrakten. Vi har eksempler fra dagligvarehandelen på medarbeidere som har kontraktfestet ti prosents stilling, men som i realiteten jobber 60-70 prosent. Hvis det er slik at behovet er så stort, bør dette gjenspeiles i kontrakten - også for å sikre forutsigbarhet i turnusplanleggingen for de ansatte, fortsetter Neskvern.