Noe langt mer alvorlig!

Jeg skal ikke fortelle mye mer om at vi i disse dager nærmest synger ut i alle landets lokalaviser at hvert samvirkelag er i gang med å dele fjorårets overskudd med våre eiere, - 1,2 millioner i alt og nesten 670 felles-millioner kroner å glede seg over. I et visst hjem på Lade er det vel kanskje bare tre som stemmer i utbytte-valsen rundt flygelet?
Dette er med respekt å melde bare litt hyggelig krangling mellom gode konkurrenter. Vi har mange flere og alvorligere saker å bry oss med!
Jeg skal med langt større innlevelse bruke noen linjer på å oppfordre en samlet dagligvarebransje og leverandørindustri til å ta itu med sosial dumping. Et mer givende tema, samfunnsnyttig og preventivt enn å krangle om eier- og driftsformer i et land med en velstand som bare så vidt har sett starten på importen av mulige problemer fri flyt av arbeidskraften kan bringe med seg. Sagt med en gang, - det er ikke EU og EØS avtaler som er problemet her - snarere tvert om. Det er lemfeldig omgang med andre menneskers verdighet og verdi som er problemet. Bedre kjent som å lukke-øynene-for-altfor-billige-polakker-problemet. Det er egentlig som med det gamle gode norske svart arbeid;
Hey.! -det betyr da kanskje ikke så mye. Bare noen tusenlapper for peisen som ble murt, Eller hundrelapper kanskje for kontakten som ble fikset. Akkurat som med billig og uregulert arbeidskraft. De tjener jo mye mer enn hjemme uansett! Tenkt tanken?
Problemet klarer den norske velferdsstaten uten en kalori å skyve under teppet. Øknomien i dette er ikke større ennå. Og vi må være klar over at vi får hjelp av arbeidere fra øst. Hvem kan klandre dem for å tenke på tykkelsen på lommeboka i dag. Og verken tenke på dem som skal komme etter og jobbe regulært og lovlig fra utlandet - samt de norsk organisasjoner eller enkeltmennesker som kjemper for rettighetene til arbeidere som egentlig ikke bryr seg. Når de likevel tjener årslønna på en måned? Da er det lett å glemme sykerettigheter, pensjonsopparbeidelse og den trygghet det gir å jobbe og leve i et gjennomgående meget godt regulert samfunn som det norske. Det er lett å glemme det man selv aldri har opplevd!
Hvem er taperen? Det er de som på kort sikt neglisjerer sosial dumping for en neve dollar. Det være seg i bransjen vår, - eller kanskje mer nærliggende de leddene i vår verdikjede som plukker og bearbeider råvarene vi selger. Vi har ansvar for å si ja eller nei til å handle med disse. Valget bør ikke være vanskelig.