Fiskeskala skal hjelpe kundene

Av Odd Gunnar Nordengen


Fiskeskalaen betyr at kjedene går enda et skritt lenger enn hva de nye reglene for fangst- og slaktedato krever. Dette fordi kundene sier at kvalitet er svært viktig når de kjøper fisk.
- Vi ønsker å gi kunden enda et instrument for å kunne orientere seg i diskene. De skal bli enda tryggere på at de kjøper fisk av god kvalitet, sier Kenneth Lindland, kategoriansvarlig i Meny-Ultra. - I tillegg til oppslag som viser når og hvor fisken eller sjømaten er fanget, så vil en skala fra 1 til 9 fortelle hvilken kvalitet vi mener produktet har. Vi vil aldri selge noe som ikke blir klassifisert mellom 6 og 9. Hvis våre vurderinger gir produktene en skalaplassering på under 6, så vil de ikke en gang blir lagt ut i diskene.
Toppkarakteren 9 er tilnærmet umulig. Dette fordi vi definerer denne til å omfatte fisk som kommer direkte fra sjøen. Fiskeskalaen er basert på et kvalitetsvurderingsskjema laget av Fiskeridirektoratets Kontrollverk tilbake i 1978.



Opplæring
Samtlige ansatte som har befatning med fisk og sjømat, har vært gjennom en omfattende opplæring i hvordan klassifiseringen skal skje. - Målet er at alle til enhver tid skal ha en felles plattform for karaktersettingen. Det sier driftskonsulent Frank Holseter. Opplæringen blir også gitt til deltidsansatte og for nyansatte skal kursing være gjennomført innen en uke.
- Kundene skal være 100 prosent trygge på at det ligger en solid faglig vurdering bak det tallet som produktet har fått på skalaen, understreker Holseter.



Skal levere
Det legges ikke skjul på at fiskeskalaen også skal bidra til at de ansatte skal vise et enda større engasjement i møtet med kundene. - De ansatte skal by på seg selv; de skal levere, sier Kenneth Lindland.
- Derfor har vi innført en måte å tenke på som er basert på en pyramidemodell. Den inneholder kvalitet, leveranse, sortiment, pris og kunnskap. Det hele skal munne ut i en opplevelse for kunden. Bare på denne måten skal vi bli beste kjedene på fisk og sjømat.






Alternativ mat:

Marked i sterk vekst
Det er ingen tvil om at den stadig mer bevisste forbrukeren søker hyllene for produkter som i utgangspunktet er tiltenkt spesielle målgrupper. Det kan være alt fra glutenfritt brød til plantebaserte alternativer til meieriprodukter.
- Det er ikke uvanlig at kunder som normalt tåler den konvensjonelle maten, også er å finne i de avdelingene som er tiltenkt de med spesielle behov. Det sier Ståle Westerhagen, butikksjef ved Coop Mega Brumunddal. - Og antallet produkter i denne kategorien øker hele tiden. Det har vært en enorm utvikling bare i løpet av de siste årene, sier Westerhagen.


Alternativer
En av de mange aktørene som lanserte nyheter i det siste vinduet i februar, er den lille aktøren GoGreen, eid av næringsmiddelkonsernet Lantmännen. De utfordrer melkeprodusentene med en ny serie plantebaserte alternativer.
Produktene er i første rekke rettet mot de mange som plages av melkeallergi og laktoseintoleranse. I følge tall fra Astma- og Allergiforbundet, så sliter mellom fire og åtte prosent av den norske befolkningen med disse plagene.
- Denne gruppen finner få alternativer i butikken, sier produktsjef Camilla Frydenbø i GoGreen. Denne våren lanserer de derfor 12 plantebaserte produkter. Serien inneholder seks drikkevarianter, fire matlagingsprodukter og to varianter av soygurt. Sistnevnte ligger smaksmessig tett opp til vanlig yoghurt.
- Matlagingsproduktene er fullverdige erstatninger for fløte. Vi kommer med en variant som også kan vispes til krem, forteller Camilla Frydenbø.


Glutenfritt
En annen aktør som nylig har økt sortimentet innen spesialvarer, er Brynildsen i Bergen. De har nettopp lansert to typer naturlig økologiske glutenfritt brød, et solsikke og et grovt. Mens det i vanlige brød finnes opp til ti prosent med gluten (for å gjøre det luftig), så er de nye variantene framstilt med naturlige glutenfrie råvarer. Råvarene har et høyt innhold av fiber og er i tillegg rike på vitaminer, mineraler og enzymer. Produksjonen skjer uten bruk av stivelse, sukker, melkeprodukter, egg og nøtter. Brødene kan dermed tilpasses de fleste allergikere.








Smarte idéer - økt salg

Når premiesummene fra Norsk Tipping var som i forrige uke, så er det definitivt ingen grunn til å ligge lavt med markedsføringen. Det er vel knapt noe som skaper en større oppmerksomhet enn mulighetene for å øke kontoen med et betydelig antall millioner kroner. Kiosken Snoparen på kjøpesenteret Vestkanten i Bergen har derfor gjort det eneste rette: De har slått på stortrommen med plakater og ballonger i et oppsiktsvekkende tørkestativ (!) utenfor kiosken. - Ingen kan unngå å se plakatene, smiler Tove Eriksen, en av de ansatte i kiosken.

Slik ser tørkestativet ut (se også bilde 1) på litt avstand. Kiosken ligger i bakgrunnen og en stor matvarebutikk til høyre. Det betyr stor trafikk i handlegaten og selvsagt god omsetning i kiosken. Idéen med tørkestavet er god. Oppmerksomhetsverdien er stor.

Her har butikken valgt å profilere aviser og blader allerede før kundene kommer inn i butikken. En smart løsning som samtidig skaper et intimt inngangsparti. De samme eksponeringene er selvsagt å finne inne i butikken.

Sjokkselgere i andre miljøer enn hva som er normalt, er som regel en vinner. Nå er det ikke slik at noen reagerer på å finne drikkevarer på en bensinstasjon, vi hadde snarere sagt tvert imot. Men denne måten å eksponere på, fungerer fortsatt utmerket. Vi har bak oss en lang vinter som snart er på hell. Vedsekker og spylervæske har dominert uteplassen. Nå er snart tiden igjen inne for andre varegrupper.

Den norske skiltjungelen er intet vakkert skue. Variantene er mange og noen er fullstendig håpløse i sin utforming. Da kan det være godt å komme over noe så fredelig som dette skiltet, uten fiksfakserier og annet tull.