Fiskedisken på rett vei

Nå halvannen måned etter kan det være tid for å trekke en foreløpig konklusjon: Alt tyder på at dagligvarebransjen har klart overgangen godt.
Den nye merkeordningen kom ikke som noen overraskelse på bransjen. I hvert fall burde den ikke det, siden det allerede i 2009 ble innført flere merkeforskrifter som en foreløper til datomerkingen, samt at ordningen ble kommentert og debattert med jevne mellomrom i ulike fora og medier. Det er imidlertid ikke til å komme bort fra at noen i forkant av den nye merkeordningen uttrykte bekymringer for hva som ville skje i fiskedisken når det nye året kom med de nye datoreglene. Ville kundene skjønne hva disse datoene betydde? Ville journalister fokusere ensidig på "antall dager" fisken hadde bak seg? Og hadde kundene en riktig forståelse av veien fra havet til middagsbordet?
Halvannen måned ut i det nye året tyder det meste på at overgangen har gått fint de fleste steder. De (få) tilbakemeldingene som kommer fra kundene er stort sett positive, de ansatte i fiskedisken har tatt merkingen med i sine daglige rutiner, og ikke minst: det selges fortsatt fersk fisk. Ikke har det vært noen stor interesse fra media heller - også et tegn på at den nye merkeordningen fungerer, all den tid mediene helst skriver om det som ikke fungerer. Det som i hvert fall så langt virker som en vellykket overgang skyldes imidlertid ikke tilfeldigheter. De som har jobber med den nye merkeordningen - det være seg butikkansatte, opplæringsansvarlige, ansatte i kvalitetsavdelinger og hos leverandører - bør heller ta dette til inntekt for at man har vært godt forberedt på de kravene som skulle komme. For NorgesGruppen sin del var ett av tiltakene i forkant å prøve ut merkeordningen i to pilotbutikker i høst (Meny Bogstadveien og Meny Colosseum). Dette ble gjort blant annet for å kunne få en pekepinn på hvilke kundereaksjoner man ville få og hvordan man kunne jobbe dette inn i de daglige rutinene i fiskedisken, og erfaringene herfra ble både brukt internt og videreformidlet til departementet. I tillegg har man fokusert på opplæring av ansatte i forberedelsene til den nye merkeordningen, og allerede nøye etablerte rutiner i fiskedisken er blitt tilpasset forskriften.
Til tross for skepsis og enkelte kritiske røster i forkant var det aldri noen vei tilbake: Kravet om datomerking ville komme. Dette synes også som en helt naturlig utvikling siden informasjon om dato har vært tilgjengelig i en god tid allerede, og det var derfor bare det siste leddet som manglet disse opplysningene: forbrukeren. Den 15. januar uttalte fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen til Dagligvarehandelen at forbrukerne ønsker bedre tilgang til fersk fisk og mer tilgjengelig informasjon. Den nye datomerkingen er med å oppfylle dette og er også til forbrukernes beste. Det er derfor ingen grunn til at dagligvarebransjen ikke skulle ønske ordningen velkommen.
Man skal ha forståelse for bekymringene som dukket opp i forkant av merkeordningen, og samtidig vite at de helt endelige løsningene og konklusjonene for hvordan dette vil bli framover ikke er på plass enda. Men èn ting er sikkert: Innføringen av datomerking fikser dagligvarebransjen!