Norske bedrifter er teknologisinker

Norge er klart mest skeptisk i Skandinavia til å ta i bruk ny teknologi, ifølge en undersøkelse gjort på oppdrag for det internasjonale konsulentselskapet Avanade. Undersøkelsen, som ble lagt fram sist uke, er utført blant 500 bedrifter i hele verden, og ser på holdninger og bruk av såkalt samhandlingsteknologi, som Avanade bruker som et samlebegrep på alt fra e-post til blogger, intranett og wikier (se tekstboks). 80 prosent oppgir at de vil bruke mer ressurser på samhandling fremover.

På spørsmål om den økonomiske krisen har gjort bedriftene mer åpne eller skeptiske til ny teknologi, svarer over 30 prosent av de norske bekreftende på det siste, et langt høyere tall enn i våre naboland (se figur 1). Hvorfor?

– Det overrasker oss, og det eneste svaret vi kan tenke oss er at det er fordi Norge ikke har blitt så hardt rammet av krisen, sier Anne-Cecilie Fagerlie, sjef for Avanade i Norge og Norden.

– I våre naboland har den økonomiske krisen rammet langt hardere, og det har tvunget bedrifter til å tenke mer innovativt, også i forhold til å bruke teknologi. De har tatt grep som vil gjøre dem mer konkurransedyktige, mens norske bedrifter ikke har merket det samme presset. Men de har dermed også sakket akterut i denne utviklingen, og det kan få konsekvenser fremover, mener hun. – Det er ikke alltid bra å gli gjennom slike kriser så lett.

Bryr seg ikke om å måle

Norske bedrifter er imidlertid storforbrukere av kommunikasjonsteknologi, og er blant annet på bloggtoppen i verden, ifølge undersøkelsen. Også videokonferanser og intranett er hyppig brukt. Såkalt «wikis», (en hypertekst-samling som flere har tilgang til å redigere), er derimot svært lite brukt (se figur 2).

I tillegg er norske bedrifter langt mindre opptatt av å måle hva de faktisk får igjen for å investere i slik samhandlingsteknologi. Kun 8 prosent av de spurte oppgir at slike verktøy må betale seg innen ett år, mot 25 prosent i resten av verden. Oppsiktsvekkende nok mener nær halvparten av norske bedriftsledere at de ikke har noe behov for å måle verdien.

– Det er noe vi merker når vi jobber med bedrifter. I resten av Norden kommer slike spørsmål tidlig i prosessen: Hvordan kan vi måle dette, hvordan vil det vise seg på bunnlinjen, hva vil vi få igjen for investeringene? I Norge er det gjennomgående mindre interesse for å kvantifisere resultatene. Vi mener det er viktig å måle, særlig for å kunne måle forbedringer, sier Fagerlie.

– Kan det være noen fordeler ved ikke å være så opptatt av å skulle kvantifisere dette? Spørsmålsformuleringen var jo at verdien er så åpenbar at de ikke ser behov for målinger?

– Rent teoretisk kan det jo kanskje det, hvis man tenker seg at ting får utfolde seg og blomstre opp i eget tempo. Men jeg tror ikke det gjelder her, og jeg kan egentlig ikke tenke meg noen fordeler ved ikke å måle. Man trenger ikke nødvendigvis telle kroner og øre. Men å bli mer bevisst hvilken verdi slike verktøy har, bør norske bedrifter bli flinkere til.

Muligheter og utfordringer

Et annet trekk som kommer frem i undersøkelsen er at teknologi er blitt viktigere for andre deler av organisasjonen enn IT-avdelingen. Toppsjefer, andre ledere og HR-avdelingene har særlig blitt mer bevisste hvilke verktøy som brukes, og hvordan.

– Tidligere har det kanskje vært sånn at ulike avdelinger tilpasser seg teknologien, nå er det et større fokus på å få teknologi som er tilpasset dem. Arbeidslivet er i endring, og fremover vil vi se økt fokus på samhandling og kommunikasjon. Det er ikke alltid sånn at den beste kompetansen for å løse et problem sitter på hovedkontoret, og det tror jeg flere og flere i toppledelsen begynner å skjønne, kommenterer Fagerlie.

Både i Norge og internasjonalt har antall bedrifter som anser at denne form for samhandlingsteknologi som viktig økt betraktelig bare i løpet av det siste året – fra 4 til 16 prosent. Men fortsatt troner «økt produktivitet» og «å spare tid og kostnader» på toppen av listen.

Samtidig byr ny teknologi, som alltid, på nye utfordringer. At ansatte tar mindre ansvar for å få oppgaver og har mindre eierskap til oppgavene trekkes fram.

Også tidssløsing bekymrer ledere, både globalt og i Norge.

I tillegg kommer et litt særnorsk fenomen: Norske bedrifter oppgir at «mangel på menneskelig element» er det største problemet med kommunikasjons- og samhandlingsverktøy. Hele 44 prosent mener dette er et problem. Andelen er langt høyere enn ellers i verden.

Har vi rett og slett et større behov for fysisk nærhet enn våre naboland?

– Det tror jeg du må spørre en sosiolog om, ler Anne-Cecilie Fagerlie.